For de som måtte lure. Noen få tapre Strømmen-tilhengere hanket seg opp til Lillehammer pr. tog og buss for å se sitt kjære Strømmen tape for noe som, selv etter en brukbar mengde brigg, så ut som et heller skralt Lillehammer.

Hvorfor turreferatet kommer så sent spør du kanskje? Vel, for det første tok det 3 dager å komme på nett igjen etter turen, dernest har det vært så bra vær at hvis du har sitti å nilest på nettet i disse dager er du sannsynligvis ute å kjøre….

Det hele startet på L.strøm (jeg klarer ikke å skrive hele navnet) stasjon. Mens vi satt utenfor kom en taxisjåfør bort og syntes det var tøft at Strømmen-gutta var på den siden.. Men det var ikke tøffere enn at de selv der nede nå har begynt å ta i bruk de rød og grå fargene på skiltene. Hvilket jo vi selvfølgelig syntes var like deilig som et Lillestrøm uten Tom Lund.

Nuvel. Må jo si at jeg skjønner utmerket godt at vi i Norge sliter med utslipp av farlige gasser grunnet mye privat bilkjøring. Når NSB tar 360 spenn en vei til Lillehammer er det faktisk billigere å kjøre. Noen (stortinget) bør seriøst ta tak i NSB. Som en kjent greker sa; – jeg reiser til Athen for den prisen! Uansett, tog er en fantastisk reisemåte. Behagelig, god plass, sosialt og ikke minst flotte dasser, bedre enn en gjennomsnittsleilighet på Grùnerløkka faktisk. Da vi også fikk fixet oss miniprisbilletter til 199,- var det tross alt til å leve med likevel. Selv om 199,- fortsatt er dyrt. Skal gi meg med det nå. Vel, ikke helt, fordi vi måtte hoppe av den behagelige togkupeèn på Hamar for å fortsette ferden pr. buss opp til Lillehammer. Men, da vi kom til Hamar var dette bare formaliteter å regne…

Da vi etter noen timer med kollektiv transport, i ulike former, endelig ankom OL-byen var det fortsatt et par timer til kampstart. En lillestrømling sjekker da ut den lokale kebaben, en strømling sjekker ut det lokale ølet. Derfor gikk turen sporentreks til puben Nickers hvor vi ble møtt av et par lokale guider med sterke strømmensympatier (bildet). På Nickers ble det kollektive reisefølget også supplert med en og annen strømling som har funnet seg fruntimmer i port 4 på Kvitfjell. Med søkke og snøre var vi nå sikre på at vi skulle kunne gi lyd fra oss på det verdenskjente fotballstadionet Stampesletta. Vi var tross alt nærmere ti stykker….(uff), samt at flere var ventet på stadion. Etter å ha testet de lokale bryggerimetodene i Oppland (nei, vi drakk ikke Gammel Oppland) (da..) gikk etterhvert turen til Stampesletta. Takk og lov for lokale guider. Ikke fordi det (tilsynelatdende) var så vanskelig å finne frem, men herregud så mye oppover. Hadde vi ikke gått rett på hadde vi aldri orket/rukket å komme frem. Fløybanen i Bergen blir som en liten bakketopp å regne. Sånn er det i en by som ikke trenger å «bygge opp» for å fixe en hoppbakke for OL..

Selve Stampesletta stadion var en koslig opplevelse. Fin ståtribune, med avsatte plasser til bortesupportere, veldig bra. Tribunen hadde også en fin høyde over matta, slik at det var en fryd å henge opp alle mulige flagg vi hadde med. Ca. et flagg pr. gubb.. Som nevnt tidligere, Lillehammer fremsto ikke som noe veldig godt lag, selv om vi ikke evnet å dybdeanalisere dette. (imponert over Jendor som hadde karaktersatt alle Strømmenspillera). Derfor var det også bittert at vi ikke dro med oss et eller 3 poeng hjemover. Som tidligere i sesongen ble det norgesmesterskap i å slippe inn 2 eller flere mål på kortest mulig tid, 3 minutter denne gangen. Det ble kostbart. Desverre.

Av en eller annen merksnodig grunn viser det seg at flere strømlinger ikke samler seg på vårt felt av tribunen. Vi hadde blant annet han Uggla-tilhengeren som satt helt malplassert i gresskråningen på motsatt side. Sært folkens!

Hjemturen ble av den rimeligere løsningen. Vi var så heldige å få sitte på med spillerbussen hjem igjen. Godt for lommeboka, verre for følelseslivet dagen derpå.. Morsom tur ble det ihvertfall. Neste utfart håper vi ennå flere vil være med, samt at de som faktisk er på det aktuelle stadionet ser sin rettmessige plikt til å fylle opp bortetribunen.