Nå er det siste sjanse. Vi vil verken bruke opp klisjeene ”absolutt siste sjanse” eller ”siste teoretiske muligheter” ennå, så vi modererer oss til å kalle det siste sjanse. Vinner vi ikke nå rykker vi ned – og attpåtil må trepoengeren komme på bortebane. Sprint/Jeløy er en av klubbene som ligger i sumpa rundt nedrykksstreken og sånn sett er kampen ennå viktigere.

Sportsklubben Sprint-Jeløy har 22. juli 1926 som sin stiftelsesdato, dette året ble for øvrig begge forløperne Sportsklubben Sprint og Jeløy Idrettsforening stiftet. Klubbene tok en litt annen vri enn resten av idretts-Norge og slo seg sammen på starten av andre verdenskrig, nærmere bestemt 11. oktober 1940. Det er innen damefotballen klubben er best kjent med sine fire seriemesterskap (1984, 1986, 1990 og 1993) og fire cupmesterskap (1985, 1986, 1987 og 1988). Elitesatsningen på damesiden ble så overført til den nye klubben Athene Moss, dog var det problemer der også (økonomiske antar vi) og klubben forsvant fra damenes toppserie i 2001 og har de siste årene ikke hatt noe Damelag på seniorsiden.
På herresiden spilte Sprint-Jeløy i Norgesserien i 1948 men kvalifiserte seg ikke for Hovedserien og rykket deretter ned til glemselen under nivå 3 i norsk fotball. På de neste femti årene var klubben innom nest høyeste nivå igjen i 1959 (tre poeng i Landsdelsserien) før de fra starten av 1970-tallet etablerte seg på nivå 3 hvor de altså holder til den dag i dag. Noen år i det som nå 3. divisjon har det blitt innimellom. I Norgesmesterskapet kan vi ikke huske spesielle bravader av klubben fra Jeløya, det eneste er en tredjerundekamp mot Vålerenga i 1985 da det ble et knepent 2-1 tap.

Hjemmebanen bærer navnet Bellevue som på fransk betyr noe sånt som ”vakkert syn”. De av dere som sysler med quiz har sikkert fått med dere at engelske Doncaster Rovers spilte på en bane med tilsvarende navn frem til 2006 sesongen. Hvorvidt Bellevue på Jeløya er et vakkert syn eller ikke er det sikkert delte meninger om, du kan jo sjekke banelinken selv. Det eneste vi klarer å finne om banen er at underlaget består av godt (?) gammeldags gress og at tilskuerrekorden på 2200 ble satt i den omtalte cupkampen mot Vålerenga i 1985. Dagens kapasitet skal være ca 4000 og av disse er det 300 sitteplasser. Tror det blir trangt på benkene da…

Strømmen og Sprint-Jeløy har ikke støtt på hverandre så mange ganger gjennom historien. For å starte med cupen er så vidt vi kan se thrilleren fra 2. runde på Strømmen Stadion i 2005 det eneste oppgjøret. Det sto 1-1 ved full tid før det hele eksploderte i ekstraomgangene og hjemmelaget til slutt vant 5-2. De to første serieoppgjørene klubbene i mellom komi 2. divisjon i 1995. Vi havnet på øvre halvdel og Sprint rykket ned. Så var det dags igjen i 1997, begge klubbene sanket 28 poeng den sesongen og endte på de to plassene over nedrykksstreken. Året etter ble vi også plassert i samme avdeling, da fornyet Sprint-Jeløy kontrakten mens Strømmen rykket ned. Vi prøvde oss som kjent i 2. divisjon igjen i 2000 og da ble det nok en tur til Jeløya. Tap 0-2 og 0-3 på hjemmebane var noen av resultatene som sendte oss ned i glemselen for en periode, Sprint-Jeløy var bare målforskjellen unna å spille opprykkskval den sesongen. Så skal det legges til at en av våre to seire denne sesongen har kommet mot Sprint-Jeløy, 2-0 foran 236 tilskuere.

Litt geografi pleier vi å ha med. Det forutsettes at du vet hvor Strømmen ligger. Jeløy også? Vel, kort fortalt er Jeløy en av Ytre Oslofjords største øyer, ca 1. mil lang og vel 4 km bred. Alt i alt vel 19 kvadratkilometer stor. Jeløy er del av Moss. Mot øst ligger øya ned mot Mossesundet, i sørøst mot Værlebukta. Ut fra det sør-vestlige neset ligger Gullholmen med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløy ligger Bile og Bevøya, mens nordsiden vender mot Sons-kilen. Fram til 1946 var Jeløy en egen kommune, under navnet Jeløy kommune.

Vi tror på overraskelser i fotballens verden vi. Borteseier for Strømmen og fornyet kontrakt går under denne kategorien. Vi er mer skeptiske til mirakler, noe vi må begynne å revurdere vårt standpunkt til hvis det ikke blir tre poeng i lørdagens kamp på Bellevue. Tre poeng på bortebane, det hadde vært et vakkert syn det.

Thomas Berntsen fikk ikke en spesielt hyggelig debut i rollen som høstens store redningsmann på Romerike. Strømmen tapte 5-1 borte mot Strømsgodset 2 og er med det ikke så veldig langt unna Opakermoen, Gjerdrum Stadion og Aursmoen. Kampen sett under ett blir vi vel utspilt, selv om det skal legges til at Romerikes Stolthet hang godt med i første omgang.

La oss gjøre som de fotballkyndige gjør når laget deres taper kamp etter kamp, vi tar en titt bak resultatet. Det teller null og niks når tabellstatus skal gjøres opp i oktober en gang, men vi nevner allikevel at Godset 2 aldri har stilt et sterkere lag i årets 2. divisjon. Samtlige spillere var fra klubbens Tippeligastall og har til sammen denne sesongen spilt 80 kamper for A-laget. Som bortelag og bunnlag er man da i utgangspunktet sjanseløse, noe som skulle vise seg å stemme ganske bra. (Mrk: Godset brøt ikke gentleman avtalen vedr antall A-spillere da fire av de elleve spillerne holder junioralder)

Vi leter desperat videre etter det positive. Som sagt hang vi bra med i første omgang, det var vel kamp helt til Stian Ohr setter 2-0 kvarteret før slutt. Flere gode muligheter skaper vi også og det hadde vært lite å si på om vi hadde gått til pause med ledelse.

Laget:
Eirik Jansen – Erlend Krogsgård, Jo Grønlund, Herman Odden, Martin Reier – Thomas Kopperud, Sigurd Dalen, Jonny Hansen – Thomas Melby, Alan Jakirovic, Moui van Nguyen. Castilla, Mostue og Beqiri byttes inn.

Jakirovic virket lovende på spissplassen, forsvaret tror jeg vil kunne hamle opp med ethvert motstanderlag som ikke stiller med en angrepsrekke som har 34 opptredener i Tippeligaen denne sesongen og laget viste at det er mulig å spille fotball på en annen måte enn i et fastlåst 4-3-3 system. Det blir veldig galt å dømme Strømmen nedenom og hjem etter denne kampen, noe Lørenskog skal få merke allerede førstkommende lørdag.

For å unngå undervurdering av motstanderne utover høsten avslutter vi med en noe mer negativ vinkling. Målene som avgjør kampen er en katastrofe, rettere sagt tre katastrofer. Et tilbakespill til keeper som blir snappet opp, et feilplassert forsvar og keeper på halvdistanse samt en hodeløs dytt som resulterer i straffespark. Med slike gavepakker taper vi fotballkamper uansett hvem vi spiller mot.

Tabellen ser verre ut enn noensinne:
1 Mjøndalen 15 11 3 1 37 – 15 +22 36
2 Lørenskog 15 9 3 3 36 – 17 +19 30
3 Drøbak/Frogn 15 8 2 5 26 – 19 +7 26
4 Follo 15 7 4 4 28 – 17 +11 25
5 Modum FK 15 6 3 6 22 – 28 -6 21
6 Valdres FK 15 4 8 3 27 – 30 -3 20
7 Manglerud Star 15 5 4 6 32 – 24 +8 19
8 Sprint/Jeløy 15 5 4 6 19 – 19 0 19
9 Strømsgodset 2 15 5 4 6 39 – 45 -6 19
10 Stabæk 2 14 5 3 6 22 – 22 0 18
11 Raufoss 15 4 4 7 25 – 28 -3 16
12 Østsiden 15 4 2 9 14 – 28 -14 14
13 Fredrikstad 2 14 3 4 7 20 – 35 -15 13
14 Strømmen 15 2 4 9 14 – 34 -20 10

De tre andrelagene blir vanskelige å få bak seg, de prioriterer ganske sikkert kampene mot bunnlagene for å sikre plassen. Raufoss har hatt en oppsiktsvekkende svak sesong så langt og mye tyder på at de klatrer noe på tabellen i løpet av sesongen. Opp til Østsiden er det fire poeng og dem tar vi selvfølgelig igjen, men vi må faktisk ta igjen to lag til. For å ta 30 poeng, som kanskje ikke er nok, må vi ta 1,81 poeng pr kamp denne høsten. Kan bli tøft det når vi har tatt 0,67 poeng pr kamp hittil i sesongen og tok 1,08 poeng pr kamp i fjor.

Nok om det. La oss drite i tabeller og teorier, nå fokuserer vi på å vinne fotballkamper. Ting pleier og ordne seg for fotballag som vinner fotballkamper.