Gud vet hva Ullensaker / Kisa Idrettslag har brukt titalls millioner kroner på de siste årene. Noe resultat av ødslingen var det i hvert fall ikke mulig å se på Strømmen Stadion i dag. Fullstendig overkjøring fra de rød og… rød fra start til slutt.

Strømmen stiller med følgende lag i årets første lokaloppgjør på Romerike: Bent Brattbakken – Babs Akinyemi, Fredrik Mosengen, Trond Olsen, Nasser El-Barkani – Sigurd Dalen, Thomas Kopperud, Andreas Castilla – Tom-Øyvind Risanger, Esteban Reyes, Nahom Debesay. Foran 223 betalende tilskuere tar de nevnte spillerne kommandoen fra start, eller i hvert fall etter at gultrøyene begynner å bli slitne etter drøye fem minutter.

Første omgang kan kort sammenfattes med et solid overtak i Strømmens favør supplert med noen farlige kontringer fra Ull/Kisa. Dessverre savner vi fortsatt skikkelig trøkk og beslutningsevne når vi nærmer oss motstanderens mål og da ender omgangen målløs. Legger til at Hr Brattbakken helst ikke bør drible av flere enn en motstander pr omgang heretter.

Andre omgang starter og denne gangen bruker gjestene tre (!) minutter på å løpe fra seg før hjemmelaget igjen tar fullstendig kontroll. Etter en liten kommunikasjonsblemme mellom Bent og en stopper (var det Trond Olsen?) sniker en ullsokking eller hva faen det heter seg i mellom og får hodet på ballen. Ikke uventet er det kroppskontakt i fotball og Bent er i kontakt med nevnte sokking. Innenfor sekstenmeteren var det også. Da sokkingen velger å gi etter for berøringen, som knapt nok hadde blitt registrert som kroppskontakt hos et medlem av kvinnegruppa Ottar, blåser dommeren straffe. Kanskje ikke helt feil, men veldig veldig billig. ”Vi kan jo si da, at rettferdigheten seiret her på Strømmen Stadion – rettferdigheten seiret her på Strømmen Stadion”. Slik ville Arne Scheie ha kommentert det da Truls Jørstad (kjent innavlnavn der oppe) satte ballen i tverrliggeren. Kvarteret ut i omgangen gir ex-sokking Tom Øyvind Risanger oss ledelsen med en nydelig halvvolley fra skrått hold. Første gang på noen år vi leder en andredivisjonskamp.

Før vi tok ledelsen hadde dommeren annullert noe som burde ha vært ledermålet. Kisas keeper Olav Dalen, for øvrig veldig bra, var ute for å plukke et innlegg. Som vanlig var det ingen Strømmen spillere i nærheten men det gjorde ikke så mye denne gangen da nærmeste Ull/Kisa spiller går i duell med egen keeper. Ballen havner hos Thomas Kopperud (eller?) som på volley setter den kontant i et tomt mål. Litt uvanlig at det dømmes angrep på keeper da det er medspiller som går i duellen og nærmeste motstander er syv meter unna. De fleste på tribunen ble en erfaring rikere av den dommeravgjørelsen. Kanskje ikke Tom Nordli forresten som ser ut til å ha fått slike dommeravgjørelser mot seg hver eneste uke siden han spilte vannpolo. Mens vi snakker om dommeravgjørelser, tre minutter etter at vi hadde tatt ledelsen kom det en ny interessant avblåsning fra Ready dommeren Stig Unhammer. Samme Jørstad som brant straffa ga etter for lufttrykket og fra sin posisjon tre meter utenfor sekstenmeteren klarte han å falle innenfor. Den forrige straffa var veldig veldig billig, denne var en katastrofe. Utlikning ble det åkke som. Apropos straffespark. Etter et voldsomt Strømmen press fikk også vi straffe ti minutter før slutt. Kan vel kalles billig den også. Sigurd Dalen gjør ingen feil og vi er på vei mot våre første poeng i 2. divisjon siden kampen mot Findexa Romerike Fotball Skjetten en oktoberdag i 2000.

De siste ti minuttene presser vi om mulig ennå hardere. Lamptey gir oss 3-1 etter et angrep du ellers bare ser i Champions League og Debesay fastsetter til 4-1.

Da var vi i gang. Måtte det fortsette.