Det var sydlandsk temperatur på tribunen da Kjelsås Idrettslag fra Grefsen gjestet Strømmen Stadion i ettermiddag. Gjestene med landets laveste fotballtrener hadde ingen ting å stille opp med mot et lekent og hardt arbeidende hjemmelag i fri utfoldelse.
Riktig nok var det sola og ikke de 135 betalende tilskuerne som sørget for den sydlandske temperaturen på tribunen men uansett var dette en fotballkamp som virkelig varmet. Som om det skulle være nødvendig. Strømmen åpner best og etter et par halvsjanser kommer den første store da Sigurd Dalen skyter på oversiden av tverrliggeren fra tretti meters hold etter et kvarter. Et kvarter eller der omkring senere setter først Thomas Kopperud et innlegg sikkert i nettaket for deretter å få gult kort for overdreven feiring. Men selv om dommeren tilsynelatende ikke ønsket sydlandske forhold fortsatte rødbuksene (Dagbladet kalte oss det annenhver helg da vi spilte i eliteserien) dominansen med et snev av sydlandsk spill. Fem minutter tok det før Sigurd Dalen økte ledelsen til 2-0 med et sikkert straffespark. Da Tommy Frydenlund fra den gamle storheten Gjøvik-Lyn blåste for pause hadde vel ikke Kjelsås hatt noe som liknet på en målsjanse.
Det må være lov å si at en 2-0 ledelse er allment kjent som en farlig ledelse. Fem minutter tok det før det var slutt på den farlige ledelsen. Nahom spilles fri og avanserer med ballen før han slår et presist overlegg til Risanger som sørger for 3-0. Noen strakser senere putter Dalen sitt andre for dagen. Her kunne det blitt mye. Men noe særlig mer ble det ikke. De som var skuffet over at snittet på to straffespark pr kamp har gått ned etter Kisa kampen fikk noe å glede seg over ti minutter før slutt. Kjelsås reduserer til 4-1. Hvor mange av de ni straffene som har blitt dømt i seriekampene våre hittil har egentlig vært straffe? Trolig bare dem vi har fått…. Minuttet senere fastsatte Thomas Kopperud resultatet til 5-1 i gråtrøyenes (Dagbladet kalte oss det annenhver helg da vi spilte i eliteserien) favør.
Bra dette her gutter. Spesielt dagens kamp men også sesongen så langt, noen husker kanskje hvordan det gikk i treningskampene? En tredjedel av seriekampene er unnagjort og vi har sanket sammen ti poeng, noe som plasserer oss på øvre halvdel for første gang i år. Fem poeng til nedrykksplass er bra og kan med litt velvilje kalles en luke. Nå venter et reservelag på en snudd bane i Skien før vi får oppleve en dose kraftfotball da Eidsvold Turnforening kommer på besøk om to uker. Vi har vel fortsatt ikke fått revansje for det forsmedelige 7-4 tapet mot eidsvollingene i 1981?
