Fredag 11. juli, Strømmen Stadion 18:00. Øl på Peppes Pizza fra 16:00.

Den siste kampen før ferien er mot Stabæks reservelag. Andrelaget fra Nadderud ligger på en tiendeplass med fjorten poeng. Hvis det ikke skal bli en luke opp til sikker plass er tre poeng en nødvendighet. Stabæk 2 stiller som regel med et ungt mannskap supplert med noen garvede spillere fra Tippeligastallen. Det ser ut til at det blir et gjensyn med Strømmen Stadion for vår tidligere kaptein på juniorlaget Mike Kjølø. Etter at Mike ikke fikk tilbud om A-lagskontrakt med Strømmen i 1990 har han spilt for Skeid, blitt svensk mester med AIK og er nå inne i sin niende sesong i Stabæk. Stabæk har en rekke gode unggutter som spiller Stabæk fotball på beste måte, så hvis vi ikke får kampen inn på vårt spor kan dette bli tøft.

Stabæk Idrettsforening ble stiftet 16. mars 1912. Foruten fotball er klubben kjent for bandy og har tatt femten Norgesmesterkap i denne vestkantidretten, det første i 1953 og hittil siste i 2007. Fotballen i Stabæk har en relativt ny historie. Riktig nok vant Stabæk fire Kretsmesterskap i Aker Fotballkrets på 1920-tallet og var i nærheten av å kvalifisere seg for Norgesserien i 1938, men derifra og frem til et opphold i 2. divisjon (nivå 2) 1969 – 1973 var det ikke mye å rope hurra for. På slutten av 80-tallet spilte klubben i 4. og 5. divisjon i Oslo Fotballkrets. Da tok Ingebrigt Steen Jensen over styringen av klubben og prosjektet ”Ullevaal 95” ble innledet. Noen cupfinale ble det ikke i 1995 men at klubben rykket opp til Tippeligaen året i forkant var vel en minst like stor prestasjon, veien fra 4. divisjon og opp tok fem år. Der har det blitt tre medaljer (en sølv, to bronse) og i 1998 ble Rosenborg beseiret 3-1 i cupfinalen. Hadde denne artikkelen vært skrevet for en drøy uke siden hadde vi nærmest utropt Stabæk som årets Tippeligavinnere, men to strake tap har jekket ned Nannskog & Co et par hakk.

Nadderud Stadion har siden 1961 vært hjemmebane for Stabæk. Tilskuerrekorden på ca 9000 er fra 1970 da Strømsgodset kom på besøk i cupens kvartfinale. I Tippeligaen er 7938 mot Vålerenga i 1998 rekord. Neste rekord kommer i serieåpningen 2009 da Telenor Arena på Fornebu står klar med 15 600 sitteplasser. Forhåpentligvis blir dette et løft for klubben som kun i tre sesonger har hatt et tilskuersnitt på over 5000 i Tippeligaen (det skal bemerkes at kapasiteten på Nadderud har variert fra 8500 til dagens 7000).

Strømmen har aldri møtt Stabæk 2 i en obligatorisk kamp. Men vi har da møtt ordentlige Stabæk ved noen anledninger. Første gang var i 1921 i noe som var Stabæks første NM kamp da Norrøna ble beseiret 7-2 på ”Plassen” i Bærum Kommune. Det vare neste cupkamp klubbene i mellom, seriekamper har det blitt åtte av i løpet av de snaut hundre årene klubbene har eksistert. Først i 3. divisjon østland/nordre i 1967 og 1968. Resultatene har vi ikke men Strømmen endte begge sesongene på andreplass, poenget etter Stabæk som rykket opp i 1968. Så var det dags igjen i 1976 etter at vi hadde vært en tur i 4. divisjon og Stabæk i 2. divisjon, vi ble igjen nummer to og Stabæk rykket ned. Neste og hittil siste gang klubbene møttes i serien var i 1980, også da i 3. divisjon. Rivalen Bærum rykket opp fra avdelinga mens Stabæk ble nummer fem og vi nummer seks. Deretter skiltes våre veier, Stabæk rykket nedover og vi oppover. De siste femten årene har den situasjonen endret seg noe. Da Stabæk rykket opp til nivå 2 i 1993 rykket vi ned til nivå 3. Så får vi se da, om det blir slik at vi i fremtiden må nøye oss med å møte Stabæk 2 fra tid til annen.

Tettstedet Stabekk har drøyt 6000 innbyggere og ligger i Bærum kommune. Kommunen ligger vest for Oslo og har snaut 110 000 innbyggere. Kalkbrenning var lenge hovednæringen i kommunen, men da innbyggerne i dag har landets høyeste gjennomsnittsinntekt og utdannelse antar vi at det hører fortiden til (uten på noen måte å være fordomsfulle ovenfor kalkbrennere). Skal du gjøre noe kulturelt i kommunen må vel det bli et besøk til Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden eller Sandvika Kulturhus. Bærum har med unntak av årene 1952-56 vært styrt av Høyre siden kommunevalgene ble innført i Norge. Ved forrige valg fikk Høyre 40,4%, Arbeiderpartiet 19,5 og Fremskrittspartiet 15,3% av stemmene.

Vi trenger virkelig disse tre poengene før vi tar sommerferie.

Det ble ingen t-skjorter på de tilreisende Strømlingene i dag. Dog var vi vitne til et gedigent ran. Riktig nok uten fatale skader, men allikevel ganske alvorlig. Ta en titt på tabellen så forstår du hvorfor.

Vertene åpnet best foran den nye tribunen på Åmot Stadion. Gresset blir lagt nytt i neste uke. Ikke så veldig rart. Anført av en kjekkas på høyre flanke var Geithus/Vikersund/Åmot/Bingen/Haugfoss/Moingen det beste laget de første åtte minuttene. Like kjekk var ikke fanklubben hans på tribunen. Men vi rodde stormen av og dominerte kampen etter det. Halvveis burde vi ha ledet med minst et mål. Og det omtrent uten å ha skudd på mål, noe som illustrerer problemet ganske godt.

Laget:
Eirik Jansen; Thomas Melby; Jo Grønlund; Erlend Krogsgård; Andreas Castilla; Thomas Kopperud (Andre Flesvik 88); Sigurd Dalen; Jan Otto Mostue (Willy Zamble 31); Muoi Van Nguyen; Fredrik «Blakern» Larsen; Peter Reed (Gezim Beqiri 78). Subs not used: Magnus Rygh; Carl Ditlev «Calle» Gran

I løpet av de første ti minuttene av andre omgang kunne vi ha putta fire. Eventuelt burde. Bare spør Fredrik Larsen. Hele laget, muligens med unntak av Peter Reed, var bra. Veldig bra. Men hva hjelper det når vi ikke skårer mål. De hvitkledde lå mer nede enn de sto oppreist gjennom hele kampen og fikk noen billige frispark godt påvirket av et entusiastisk hjemmepublikum, 273 i tallet (inkludert oss). Så ble det blåst, eller rettere sagt vinket, for nok en dødball i favør av Modum. Denne gangen skulle dødballen taes fra elleve meters hold. Billig straffe? Ja. Men jeg må si at tvilen kanskje kom en smule når jeg ser bildene fra Bygdeposten. Erlend, var du på ballen før bildet ble tatt? Jo Grønlund mente i hvert fall det. Etter at vi ble liggende under ebbet kampen ut med unntak av et par kjempesjanser i begge retninger. Forresten, tenk om vi hadde omsatt ti prosent av våre kjempesjanser i dag. Omsatt i skudd mot mål fremfor støttepasning eller fire tilrettelegge touch. Og mens jeg er i gang med å klage. Kan noen få han idioten med den utrolig breie trønderdialekta til å holde kjeft? Vi har ikke mange tilskuere men deg klarer vi oss uten. For øvrig klarer nok Modum seg uten idiotene som slang dritt til Stian også. Vi tar kontakt snart.

Da står vi med ni poeng på elleve kamper. Vi måtte ha hjelp av en sammenslåing for å beholde plassen men 28 poeng i fjor. Samtidig er det bare to poeng opp til sikker plass og sju poeng opp til fjerdeplassen. Og dagens kamp var den beste vi har prestert på bortebane i dette århundret (muligens med ett unntak av Drøbak Frogn 4-3). At vi ikke beholder plassen med å se bak resultatene håper jeg alle forstår. Da prøver vi oss igjen på Blåbærmyra om en uke. Mulig Gudfar lover bort t-skjorte igjen, tror kjerringa hans har fått igjen på skatten. Kodeord neste lørdag: «Bård B”.

Lørdag 21. juni 15:00. Strømmen Stadion. Nok sagt.

Reservene til Strømsgodset er et av lagene foran oss på tabellen. Det vil si et av de andre lagene i avdelinga. Vi er nederst med åtte, Godset 2 er best av reservelagene med fjorten poeng og en femteplass.

Vi antar at gjestenes resultatmessige målsetting er å beholde plassen. De har så vidt vi kan se stilt med et bra mannskap i alle kampene bortsett fra forrige kamp da A-stallen hadde ferie og man mønstret et rent juniorlag. Seier ble det allikevel, 5-3 mot Stabæk 2 som for øvrig også kun stilte med juniorer. Etter hva vi kan lese oss til er ikke klubbens A-stall på treningsleir, men det skal være fysiske tester på fredag samt en sosial happening i helga. Hvorvidt vi møter et juniorlag eller et lag med syv mann fra Tippeligastallen kan jo ha noe å si for kamputfallet.

Strømsgodset Idrettsforening ble stiftet i 1907. Siden den gang har klubben vunnet ett seriemesterskap og hentet hjem fire Kongepokaler til Marienlyst. Eller Gulskogen om du vil, som er en industrialisert bydel i Drammen og Strømsgodsets geografiske hjemsted. Her ligger også klubbhus og treningsfelt. Sånn sett var ikke Godset en ordentlig drammensklubb før i 1964 da Gulskogen ble en del av Drammen, og selv om de er en utdøende rase er det for enkelte gamlekarer i byen Skiold og Drafn som er de eneste ekte drammensklubbene. Før krigen tok Strømsgodset fire kretsmesterskap i Drammen & Omegn Fotballkrets. Konkurrenter var klubber som Solberg, Mjøndalen, Drafn og Skiold, tabellene fra den tid minner litt om dagens bandytabeller. Klubben har også vunnet NM i denne merkelige idretten som fascinerer folk fra Buskerud og Oslo vest. På fotballfronten deltok klubben i den første forløperen til dagens Tippeliga i årene før krigen. Tilbake på det nivået kom de først i 1967. Da startet klubbens storhetstid og fire av de fem titlene ble vunnet i perioden fra 1969 til 1973. Så var det nye nedturer før opprykket til høyeste nivå i 1989. De siste tjue årene har Strømsgodset spilt i de to høyeste divisjonene.

Vi var på vei ned og Godset på vei opp da klubbene møttes til seriekamp for første gang. Drammenserne vant kampene henholdsvis 5-1 og 4-0 i 3. divisjon 1965. Neste møte var i 1980 (3. div), 3-3 på Stadion og 0-1 i Drammen. I 2. divisjon i 1982 kom vår første seier mot Strømsgodset da Strømmen vant 3-0 hjemme i andre serierunde, bortekampen endte 3-3. To år senere ble det 1-0 og 1-2. I 1989 rykket Godset opp til toppserien for første gang på 23 år og tok samtidig seks poeng fra oss, 3-1 og 2-0. Det hittil siste innbyrdes oppgjøret mot Strømsgodset (A-laget riktig nok…) var i 1993. Vi rykket ned med tolv poeng, tre av dem tok vi ved å slå Godset 4-0 hjemme, borte ble resultatet omvendt. Strømmen har spilt 13 sesonger på nivå 1 og 15 på nivå 2, Godset henholdsvis 19 og 18, men klubbene har altså bare spilt i samme avdeling fire sesonger. Klubbenes første obligatoriske møte fant sted i 1956 da Strømmen lekte seg til 8-0 i cupens andre runde hjemme på Strømmen Stadion, noe som er vår største cupseier gjennom tidene (Strømmen FK slo riktig nok Lierfoss 9-1 i 1935). I 1985 hevnet de seg ved å vinne 3-1. Strømsgodset 2 rykket opp til 2. divisjon i fjor og det er vel første gang klubbens reservelag er i 2. divisjon. Første gang vi møter dem er det også.

Marienlyst, eller ”Gamle Gress” om du vil, er Strømsgodsets hjemmebane siden 1967. Før den tid spilte klubben på ”Banen”, Gulskogen Idrettspark. Marienlyst ble åpnet i 1924 som hjemmebane for byens daværende stolthet Drafn, samt for Skiold og Drammens Ballklubb. De fire klubbene deler fortsatt den kommunale arenaen som sin hjemmebane. Tilskuerrekorden er på 17 600 fra et oppgjør mot Rosenborg i 1969. Kapasiteten i dag er på 8500 derav 1000 ståplasser. Strømsgodset 2 spiller også sine kamper på Marienlyst. Da vi møtte Godset i 1993 ble kampen på Marienlyst sett av 2 387 tilskuere mens 697 var på Strømmen Stadion da vi spilte vår beste kamp for sesongen. Så mange kommer det neppe på lørdag. Som en kuriositet kan vi nevne at flere enn de 2 387 på Marienlyst i 1993 har det ikke vært på en Strømmenskamp siden.

Strømsgodset kommer altså fra Drammen, selv om de ikke var som drammensklubb å regne før i 1964 og spilte sin første hjemmekamp i byen først i 1967. Gulskogen som i dag er en bydel i Drammen har snaut 4000 innbyggere. Innbyggertallet i industribyen rundt Drammenselva er ganske nøyaktig 60 000. Byen er for de fleste noe man ser ned på fra E18 brua på vei til Sørlandet. Bruer er det nok av, den første sto ferdig i 1812. Etter Oslo er Drammens landets største innvandrerby med hele 18% ikke-vestlige innbyggere. Tittelen som landets mest harry by skal dog ingen ta fra dem. Med dyp respekt melder vi dog at byen har landets eldste bryggeri, nemlig Aass Bryggeri. Noe er norsk i Drammen, bryggeriet er det eneste gjenværende norskeide bryggeriet her i landet. Både pilsnerølen og hveteølen anbefales. I Drammen har det de siste tretti årene vært relativt jevnt mellom de rød og blå i politikken, Høyre har hatt ordføreren siden 2003. Ved kommunevalget i 2007 fikk Arbeiderpartiet 32,8% av stemmene mens Høyre fikk 32,3% (frem 14,2%), det skilte bare 126 stemmer noe som var det dobbelte av hva NKP fikk ved samme valg. Fremskrittspartiet oppnådde 18,2% og det borgerlige flertallet er dermed solid.

Vi går for like mange poeng som vi har kvittet oss med spillere den siste uka, den saken er grei. Poengene trenger vi noe helt jævlig også.

Lørdag 14. juni 16:00 Rolvsrud Stadion. Peppes Pizza åpner 11:00, du bør være der senest 12:00. Avreise til Rolvsrud i god tid. Transport enten med biler eller med buss 411 fra Strømmen klokka 15:08 – fremme 20 minutter senere. Ta med skjerf og flagg!

Strømmen grenser til Lørenskog Kommune, grusbanen på Stadion ligger praktisk talt i vår nabokommune. Det er 3,9 kilometer fra Strømmen Stadion til Rolvsrud. Det er med andre ord duket for et skikkelig lokaloppgjør førstkommende lørdag. Men det mangler liksom et par ting…

Første mangelvare er hat. Lillestrøm, ja. Skjetten, ja selv om vi knapt nok noen gang har spilt mot dem. Ull/Kisa og Eidsvold Turn, vel i hvert fall nesten. Lørenskog? Nei, lite eller null hat, og det gjelder begge veier tror vi. Ikke har klubbene møtt hverandre spesielt ofte heller. Det skulle ta hele 83 år før Strømmen møtte naboen til en obligatorisk kamp. 1994 var året og så vidt vi erindrer vant vi bortekampen 2-1 på en varm sommerdag mens Lørenskog vant sin bortekamp 1-0 i siste serierunde og beholdt med det plassen i 2. divisjon. Putta ikke Svein Tore Flatås for Lørenskog mon tro? Året etter møtes vi igjen og alle seks poengene havna på Strømmen med resultatene 3-0 og 6-2. Lørenskog rykket ned med skarve ni poeng det året. Så var det dags igjen i 1997 da begge klubbene kjempet i bunnen (fortsatt 2. div) men beholdt plassene til slutt. 3-0 og 1-0 til Lørenskog endte kampene det året. Gode naboer med andre ord, poengene er delt broderlig i de seks obligatoriske kampene klubbene har spilt mot hverandre. En annen grunn til det brukbare naboforholdet er det faktum at Strømmen gjennom årene har hatt en mengde spillere fra Lørenskog Kommune. Skulle man bli fotballspiller en gang i tidsepoken 1911 til 1990 var ikke Lørenskog et alternativ, ikke Fjellhamar eller Kurland (de øvrige klubbene i kommunen, i tillegg til Skårer Hasj & Ball) heller for den saks skyld. Espen Haug, Robert Aas Pedersen, Ronny Døhli, Odd Brasken Andersen, Bjørn Viljugrein, Espen Olsen, Bjørn Arild Levernes, Thomas Bakken, Espen Hoff, Roy Gjertvik og mange andre Strømlinger var bosatt på den andre siden av kommunegrensa. I dagens Strømmenstall er det ikke mindre enn syv spillere som har vært innom Lørenskog IF.

Lørenskog Idrettsforening (link A-laget her) regner 1933 som sitt stiftelsessår, dette året slo to lokale klubber seg sammen under navnet Lørenskogkameratene. Navnet Lørenskogkameratene kan med sikkerhet spores tilbake til 1913 da man tapte 5-3 mot Vålerenga i en privatkamp, men dette er neppe samme klubb. Solheim IF ble stiftet i 1929 og da Lørenskogkameratene og Solheim fusjonerte høsten 1948 tok man navnet Lørenskog IF (LIF). Verken LIF eller forgjengerne gjorde seg bemerket i fotballen før på 1980 tallet. Klubben(e) hadde før 1970 variert mellom spill i Aker, Oslo og Romerike Fotballkrets, dog på et veldig lavt nivå. Opprykket til nivå 3 (2. divisjon) kom først i 1990. Etter den tid har det vært andre boller og i vårt fravær noen år senere tok LIF seg den frihet å delvis etablere seg som nummer to på Romerike samtidig som de også overtok vår plass som distriktets ledende ungdomsklubb. 68 kretsmesterskap siden 1970 er suverent best på Romerike, til sammenlikning har vi 53. Klubben har spilt 15 sesonger på nivå 3 og i 2002 hadde LIF en gjesteopptreden i Adeccoligaen. Beste cupprestasjon er tredje runde samme år. Som alle vet kommer John Carew opprinnelig fra LIF, andre kjente navn er det dårlig med hvis man da ikke er spesielt interessert og har hørt om Ånensen, Halvorsen og Skistad. Espen Olsen er vår og Henning Berg har aldri spilt der. Sympatiske Tom Nordlie har vært trener i LIF, han ledet klubben til sin da beste serieplassering i 1993 før han fikk sparken sommeren 1994. Mener å dra kjensel på noe der… LIF er i dag Romerikes største fotballklubb.

Hjemmebanen heter Rolvsrud Stadion og ble åpnet i 1950. De siste årene har anlegget gjennomgått en betydelig ansiktsløftning, det som før var en humpete gressbane og en grusom rødgrusbane er i dag to kunstgressbaner med undervarme, tribune, pressetribune og nytt garderobeanlegg. Rolvsrud tilfredsstilte Adeccoliga kravene i 2002 men gjør det neppe nå. Kapasiteten er 3000 ståplasser og høyeste registrerte tilskuertall er 1285 i en cupkamp mot Lillestrøm to år tilbake. Det er dog mulig at det var flere tilstede da de samme klubbene møttes til en omkamp i første runde i 1985 etter 1-1 på Åråsen. Omkampen vant bortelaget ikke mindre enn 10-1.

Lørenskog ble skilt ut fra Skedsmo som egen kommune i 1908 og var på den tiden kjent for sin store tater bosetning. Taterne er i dag erstattet av andre og innbyggertallet er ca 32 000. Inkludert i det tallet er selvfølgelig også Fjellhamar og Kurland. I motsetning til Strømmen er Lørenskog i praksis en drabantby til Oslo hvor folk stort sett bor samtidig som en del store bedrifter som Coca Cola, Posten og Nor Cargo har slått seg ned der. Ved forrige kommunevalg fikk Arbeiderpartiet 40,9% av stemmene etterfulgt av Fremskrittspartiet med 20,3% og Høyre med 17,8%. Det ble borgerlig flertall men Åge Tovan (Ap) er fortsatt ordfører da Venstre (eller var det Krf?) plutselig skiftet lag.

LIF har de ti siste sesongene havnet på øvre halvdel i 2. divisjon (med unntak av året i Adecco). Tre av de fire siste sesongene har de vært med i opprykkskampen til the bitter end og spilt om opprykk i siste serierunde. Nærmest var de i 2006 da seriefinalen ble tapt borte mot Notodden. Denne kampen symboliserer på mange måter forskjellene mellom LIF og andre etablerte toppklubber i 2. divisjon. LIF hadde et budsjett på 1,3 millioner det året mens tilsvarende tall for Notodden var 12 millioner. (Vi har i år et budsjett på 1,5 millioner, LIF 1,7 millioner). I forkant av denne sesongen har nærmest som vanlig halve startelleveren forlatt Rolvsrud til fordel for bedre betalte oppdrag andre steder. Inn har det kommet en etablert angriper jeg ikke husker navnet på, en keeper som vi ikke hadde bruk for lengre og unggutter stort sett fra egen stall. Da Manglerud Star ble slått 2-1 på bortebane i forrige runde var det med seks egenproduserte spillere på banen, i tillegg har to andre også spilt kamper i år. Hei, det pleide å være oss det. I divisjonen over vel og merke. Sesongstarten har vært bra for våre naboer, andreplass to poeng etter Mjøndalen med en kamp mindre spilt (Raufoss borte i dag onsdag) og avdelingas eneste ubeseira lag. Trener er ikke ukjente Knut Aga Jr, velkjent helt hos oss før han forlot oss til fordel for Vålerenga hvor han spilte 72 kamper og putta 16. Trenerkarrieren startet i det små i Rælingen, Sørumsand og Skedsmo før han ble hentet til Rolvsrud før forrige sesong.

Vi står fortsatt på vårt tips fra før seriestart, Lørenskog er ikke en opprykkskandidat i år og nedturen starter denne uka. Lørdagens kamp vil trolig sørge for årets høyeste tilskuertall på Rolvsrud (LIF har færre tilskuere enn oss) og majoriteten vil holde med bortelaget. Måtte Romerikes Stolthet vinne.

Da dette er en artikkelserie med hovedfokus på motstanderen starter vi med å ønske to gamle helter velkommen tilbake til Strømmen Stadion. Eller svikere som noen sikkert vil kalle dere på lørdag.
Espen Haug forlot oss til fordel for Vålerenga i forkant av 1993 sesongen og har siden den gang rykket opp tre ganger til, spilt 157 kamper og scoret 31 mål i Tippeligaen, samt en hel Haug i Adeccoligaen, blitt Norgesmester og scoret i cupfinalen. Etter å ha fått beskjed på mobilsvareren sin i 2001 om at han var solgt til Lyn har Espen senere vært innom HamKam og Hønefoss før skoene ble lagt på hylla til fordel for trenergjerningen i Drøbak/Frogn. Men Haug’ern kommer nok aldri til å legge opp. Det tok vel noe sånt som tre kamper før han tok skoa ned fra hylla igjen og putta likeså godt i sine to første kamper for sesongen. Espen debuterte for Strømmen IF som 17-åring i Toppserien i 1988 og nå er det altså mulig at vi igjen ser ham i aksjon på Stadion. Når var sist gang mon tro, spilte han cupkampen i 1995? Espen fikk altså med seg en sesong på høyeste og fire sesonger på nest høyeste nivå i rødt og grått og var ledende på overraskelseslaget som nådde kvalik i 1992 mot nettopp Drøbak/Frogn. Videre fikk han med seg en finaletriumf i Gothia Cup og et finaletap i Norway Cup, begge i 1988, samt 7 aldersbestemte landskamper.
Knut Hovel Heiaas reddet vi fra bygdeområdene rundt Enebakk da han som stolt innehaver av traktorlappen kom til Strømmen som 16-åring. Hovel var sentral på laget som nådde Junior NM finalen i 1995 og spilte deretter i rødt og grått (nedrykk 1998 og opprykk 1999) frem til Vålerenga noe overraskende kjøpte ham før sesongen 2000. Han fikk 19 Tippeligakamper og scoret 2 mål for VIF og har i tillegg spilt Adeccoliga for Hønefoss, Hødd og Moss. At han er en sentral spiller i Drøbak/Frogn er ganske så tydelig. Klubben scoret 68 mål i fjorårets 2. divisjon og av disse sørget Hovel for 20 nettkjenninger og 16 assist. Ellers så gjør vi lørdagens dommer Stig Unhammer fra Ready oppmerksom på at det ganske sikkert ikke er straffe hvis Hr Heiaas faller innenfor sekstenmeteren.
Velkommen tilbake skal dere være gutter, men poenga blir dessverre for dere igjen på Romerike.

Drøbak/Frogn Idrettslag Fotball er navnet, forkortelsen er DFI og uttalen er drøbakkfrogn. Klubben ble stiftet i 1920 og driver med en masse kipe idretter i tillegg til fotball. Fotballen bemerket seg ikke nevneverdig de første 60 årene med unntak av et kretsmesterskap i 1934 i daværende Follo Fotballkrets. På åttitallet startet oppturen for badegutta og tre strake opprykk sørget først for 2. divisjonsspill (nivå 3) i 1985 og spill på nest høyeste nivå året etter. Det var like før opprykksgalskapen endte helt i toppserien, men Tromsø ble for sterke i kvaliken uka etter at de banket Lillestrøm i cupfinalen 1986. Med unntak av 1990 spilte Drøbak/Frogn i 1. divisjon frem til 1997 og de spilte også kval til Tippeligaen i 1992. Så var det tre sesonger i 2. divisjon, tre sesonger i glemselen i 3. divisjon før man var tilbake i 2. divisjon igjen i tide for 2004 sesongen.

Hjemmekampene spilles på småkoselige Seiersten Stadion. Tilskuerrekorden skriver seg fra toppkamp mot Moss på nivå 2 i 1986, enten 3500 eller 4500 alt etter som hvilken kilde man bruker. At det er plass til 2000 der stemmer sikkert det, men om banen tilfredsstiller et eneste av kravene for spill i Adeccoligaen er en annen sak.

Det satses i Drøbak. Hvem som betaler er vi litt usikre på, men en relativt sterk spillerstall med bl.a Fredrik Dahm (ex toppscorer Lørenskog) og vår egen Knut Hovel Heiås gir tyngde til målsettingen som er opprykk. På trenersiden er Espen Haug som sagt hentet inn som en forsterkning ved siden av Håvard Lunde. En liten bommert har de dog gjort på keepertrenerfronten. Robert Wright er da vitterlig barkeeper i Oslo, her må det ha vært språkproblemer. Ti poeng så langt er to mer enn oss og seks opp til Mjøndalen på opprykksplass. Godkjent åpning men heller ikke noe mer, gårsdagens braktap (1-4 mot Godset 2) er ikke godkjent og vi møter nok et lag som ønsker å revansjere dette.

Selv om klubben tilhører Østfold Fotballkrets (kretsens største klubb) ligger Drøbak med sine 12 000 innbyggere i Akershus fylke. Bystatus fikk man i 1862 og så igjen i 2006 etter at innlemmelsen i Frogn kommune i 1962 fjernet den statusen for mer enn 40 år. Historien om Oscarsborg Festning, Birger Eriksen og Blücher er vel kjent for de fleste. Høyre er kommunens største parti, har ordføreren og oppnådde 31,3 % ved forrige kommunevalg.

Strømmens første møte med Drøbak/Frogn var i 1989. I daværende 2. divisjon endte vi på 27 poeng mens DFI rykket ned med sine 24. Klubbene møttes igjen i kvalifiseringen for toppserien i 1992 da hjemmelaget slo oss 2-0 på Seiersten i det som trolig var vår dårligste kamp den sesongen. Dags igjen var det i 1998 og med null poeng mot bl.a laget fra badebyen (tap 1-2 hjemme og 1-4 borte) rykket Strømmen ned til nivå 4. I sesongen 2000 rykket klubbene ned i sammen fra nivå 3 etter at alle poengene havnet på Strømmen med 2-0 seier hjemme og 4-3 seier borte. Sesongen etter var klubbenes hittil siste møte i serien og poengene ble delt broderlig etter at bortelaget vant de innbyrdes kampene 4-2.

Lørdagens kamp er viktig for begge klubber. Vi vinner selvfølgelig på hjemmebane og vil med det passere Drøbak/Frogn på tabellen. Gjestenes opprykkshåp svinner samtidig hen.

Neste kamp er borte mot Raufoss førstkommende søndag med avspark 16:00.

Som dere vet rykket Raufoss aldri ned til 2. divisjon, de ble degradert av regelverket. Infrastrukturen (dvs arenafasilitetene) tilfredsstiller ikke kravene i Adeccoligaen. Uten realistiske planer for fremtidig utbygging og ingen muligheter for enda et år med disp var dette begrunnelsen for nedflyttingen, eller mer korrekt ikke innvilget profflisens. Så skal det vel sies at økonomien neppe hadde tilfredsstilt kravene heller, men det ble det aldri nødvendig å vurdere den delen av anken.

Årets sesong har startet så som så for Raufoss. Tre poeng på fire kamper og pr dato nedrykksplass er vel ikke så som så heller, det er direkte skuffende. Hovedtrener, spillende sådan, er Espen Haug (ikke ”vår” Espen Haug, han er i Drøbak Frogn) og Sportssjef er Dag Opjordsmoen. Med seg har de et helt kobbel av mennesker, tolv inkludert de to nevnte teller vi på klubbens hjemmeside. Stallen er vel hakket dårligere enn i fjor, men opprykksambisjoner har de i Opplandsklubben. Hva skjer forresten om Raufoss skulle rykke opp? Får de da disp på lik linje med andre nyopprykka klubber? For så vidt ingen aktuell spesiell problemstilling med tre poeng så langt i sesongen…

Søndag kan tilreisende Strømlinger se Raufoss Stadion, banen som altså sørget for klubbens degradering fra Adeccoligaen. Tilskuerrekorden skriver seg fra kvartfinalen i cupen i 1961 da Steinkjer var på besøk og vant 5-2. Antall fremmøtte var 11 900, dagens kapasitet er i følge noen kilder 8000 noe vi ikke helt setter vår lit til. Wikipedia sier 2500 og det høres mer sannsynlig ut.

Raufoss IL ble stiftet i 1918. Beste serieplassering er 4. plass i Hovedserien i 1959 og beste cupprestasjon kom i 1977 da Lillestrøm ble for sterke i semifinalen for det daværende nivå 2 laget. Raufoss var altså i Hovedserien omtrent samtidig som oss, nærmere bestemt i sesongene 58, 59 og 60. Klubben spilte også på høyeste nivå tre sesonger før og etter krigen samt i 64, 73 og 74. Strømmen har møtt Raufoss en rekke ganger. På de seks innbyrdes kampene i Hovedserien kan det ikke bli likere, 2-2-2 og 10-10 i målscore. I 1962 sesongen møtes klubbene igjen i Landsdelsserien (nivå 2) og Raufoss ender på plassen foran oss og kaprer den siste sikre plassen i avdelinga (serieomlegging fra 1963), differansen er minst mulig da bønda går foran på flere scora mål da begge lag ender på 23 poeng og ett plussmål. Neste møte er også på nest høyeste nivå, da i 1978 (Strømmen rykket ned) og så i samme divisjon igjen i 1982, en sesong som endte med nedrykk for Raufoss. Kampresultatene har vi ikke men hukommelsen mener å erindre en hjemmeseier og uavgjort 1-1 borte i 1982. Det var siste møte i serien, den siste innbyrdes kampen var i 1996 vertene vant 3-2 på Raufoss Stadion i en cupkamp. I cupen støtte vi også på Raufoss i 1981 (vant 1-0 borte), 1972 (tapte omkamp 2-0 hjemme etter 2-2 borte), i 1969 (tapte 3-2 hjemme) og i 1952 (tapte omkamp 2-1 hjemme etter 2-2 borte).

Strømmen og Raufoss står godt til hverandre resultatmessig og historisk sett, klubbene er faktisk ganske like. Det samme er tettstedene. Raufoss har cirka 7000 innbyggere og ligger i Vestre Toten kommune. Industrien på slutten av 1800-tallet la grunnlaget for tettstedet, vi kan nevne Rødfos Tændstikfabrik og Raufoss Ammunisjonsfabrikk som er to velklingende navn. Raufoss Badeland har vel også de fleste hørt om, uten at det kan kalles industri. Politisk har kommunen alltid vært en typisk arbeiderkommune med ordfører fra Arbeiderpartiet. Ved siste kommunevalg ble dette nok en gang bekreftet da de to partiene arbeidere stort sett stemmer på ble de klart største, Arbeiderpartiet med 46,1 % og Fremskrittspartiet med 20,2 %.

Snøen smelter trolig sakte på Raufoss, kun en hjemmekamp har de klart å avvikle så langt. Vi tror på en overraskelse i den andre. Hjemmelagets gyselige draktfarge burde i hvert fall tenne gutta maksimalt, eller hva Petter?

Tre poeng mot Follo sørget for kakefest på Strømmen Stadion. Dagens 2-1 seier satt langt inne men var mildt sagt velfortjent.

Med åtte spillere ute var vårt kjære hjemmelag ikke akkurat favoritter i dagens kamp mot Follo FK. Gjestene med Adeccoligaen som en soleklar målsetting sto til 1,40 i odds mens en hjemmeseier ga hele 3,40. Norsk Tipping har ikke fått med seg hjemmestatistikken vår?

Første omgang startet, fortsatte og ebbet ut med et solid Strømmen overtak. Vi noterte oss fem store sjanser før halvtimen var spilt. Når ingen av dem resulterte i nettkjenning kunne man høre mumlingen om at ”hvis man ikke utnytter et sånt overtak så vinner vi aldri” over hele stadion. Men det skulle det vise seg at vi gjorde.

Vi kan ta med dagens lagoppstilling:
Eirik Jansen – Babs Akinyemi, Erlend Krogsgård, Shkodran Rexhaj, Nasser El-Barkani – Thomas Melby, Sigurd Dalen, Andreas Castilla – Muoi van Nguyen (Thomas Kopperud i 1 min), André Flesvik (Willy Zamble i 5 min), Nahom Debesay (Petter Larsen i 9 min).

Andre omgang ble noe jevnere enn den første og det hadde ikke overrasket den nøytrale tilskuer (som det neppe var noen av…) om Follo hadde festet grepet om kampen. Men det var hjemmelaget som etter hvert tok kommandoen også etter hvilen. Etter et kvarter kommer Moui van Nguyen til en kjempesjanse som han setter stang ut. Minuttet etter leser samme mann flott en heading tilbake til egen keeper i Follo forsvaret og vips så er hjemmelaget i ledelsen. Nevnte Nguyen ble velfortjent kåret til banens beste spiller, imponerende arbeidskapasitet og stadig farlig med sin utagerende hurtighet. Sigurd Dalen (tror jeg..) hadde muligheten til å øke ledelsen på et skudd fra tjue fem minutter senere men en feit Follo forsvarer blokket. Kvarteret før slutt dukket et velkjent kakenavn opp innenfor vår sekstenmeter og utliknet til 1-1. ”Klarer vi å holde på det ene poenget” tenkte nok flere enn meg da Strømmen plutselig nok en gang tok grepet på banen. Willy Zamble ville ha alle tre og med sitt første (andre..?) spark på ballen sørget han for Strømmens andre scoring og tre velfortjente og ikke minst viktige poeng.

Det var en imponerende laginnsats de snaut to hundre tilskuerne var vitne til i dag. Med åtte mann ute var det ikke alle som var like skråsikre på seier som oss. Vi har på en sarkastisk måte nevnt tidligere at det hjelper lite med en bred stall uten noen som kan ta tak i en fotballkamp, men i dag fikk vi virkelig se nytten av en javn og god stall. Stopperne Krogsgård og Rexhaj som vel er henholdsvis fjerde og femtevalg spilte som om dem aldri skulle gjort annet og våre to fargerike backer var toneangivende både offensivt og defensivt. Midtbanen styrte kampen stort sett gjennom nitti minutter, imponerende av Melby, Dalen og han ex-Lillestrøm spilleren. Angrepsrekka (flott gammelt uttrykk) var best på kantene men grunnen til det var heller at kantene var gode enn at Flesvik var dårlig. Byttene kom sent men godt. Petter Larsen rev opp en del når han kom inn og var frampå innenfor sekstenmeteren ved to anledninger, dog et minus for å pådra seg et helt unødvendig frispark på overtid da vi hadde full kontroll. Willy var sikker nær ballen flere ganger enn den ene gangen jeg husker, men det holdt fint det.

Kravstort publikum forresten, det er faktisk som regel bedre å spille ballen bakover til en på laget ditt enn forover til en som ikke er på laget ditt. Apropos publikum. På RB kan vi lese at Andreas Strand feiret utlikningen sin foran Strømmen fansen som hadde gitt ham inn i 70 minutter. Er man med på kakebaking får man tåle steken er vår eneste kommentar til det. Og det gjorde han også, etter kampen klappet han først opp mot oss før han pliktoppfyllende takket egne skuffede tilreisende supportere.

Alt i alt en glimrende dag på Strømmen Stadion. Dagens trepoenger gir oss en delt åttendeplass på tabellen, åtte poeng opp til Mjøndalen på opprykksplass og tre poeng ned til Raufoss på øverste nedrykksplass. Det skal legges til at Raufoss har to kamper i hånd og at vi har alle de tre reservelagene fra Tippeligaen bak oss. Nå som snøen også har smeltet i Raufoss er det klart for et tett oppgjør med snev an bunnpreg over seg neste søndag. På tide med den første trepoengeren borte siden Blaker i september 2006?

Neste motstander er nok en opprykkskandidat, nemlig Follo Fotballklubb. Lørdag 24. mai klokka 1600 på Strømmen Stadion. Pizza og pils to timer tidligere på Peppes.

Follo Fotballklubb så dagens lys etter sesongslutt 2000. Follo er en samarbeidsklubb for klubbene Ås, Vestby, Nordby, Langhus, Ski og Oppegård og startet i 3. divisjon (på plassen til Ski?) sesongen 2001. Det ble med en sesong i 3. divisjon. Neste stoppested var 2. divisjon og etter tre sesonger var opprykket derfra et faktum. Adeccoligaen var tilholdssted i sesongene 2005 og 2006 før det var 2. divisjonsfotball igjen i 2007. Målsettingen er grei, det er toppfotball i Follo og et snarlig opprykk til Adeccoligaen.

Med fire seire og ett tap så langt ligger Follo på andreplass etter Mjøndalen. Avansement i cupen ble det på bekostning av Grorud i første runde. En sesongstart som man håpet på med andre ord, men det skal sies at alle motstanderne hittil befinner seg på nedre halvdel.

Follo er en av tre deler av Akershus fylke (de to andre er Asker & Bærum og Romerike) og har ca 122 000 innbyggere. Kommunene Ski, Nesodden, Frogn, Oppegård, Vestby og Ås sammen med deler av Enebakk (Ytre Enebakk og Dalefjeringen) utgjør altså regionen Follo. Ski kommune har ca 28 000 innbyggere og nå i det siste har også tettstedet Ski (12 000 innbyggere) fått bystatus. Ved forrige kommunevalg ble Arbeiderpartiet størst (29,4) foran Høyre (27,7) og Fremskrittspartiet (17,7). Ordfører er Georg Stub fra Høyre

Vi liker å inkludere litt historikk og statistikk om våre motstandere, men med sine drøye sju år er det ikke mye å nevne om Follo Fotballklubb. Kvartfinale NM (tap mot Sandefjord i 2006) er klubbens beste cupprestasjon. Hjemmebanen Ski Idrettspark har en kapasitet på 3500 tilskuere og tilskuerrekorden skriver seg fra 1976 da Ski møtte Leicester til en privatkamp foran 3000 tilskuere. Enkelte kilder opererer med 3200 tilskuere da Follo møtte Sandefjord i cupens kvartfinale, stemmer det er i så fall 3200 tilskuerrekorden. Vi regner Ski IL som hovedklubben i samarbeidet. Ski spilte i 1993 på nivå to i norsk fotball og deretter på nivå 3 (dvs dagens 2. div) frem til og med sesongen 2000 da plassen ble overtatt av Follo FK. Ski IL ble kretsmestere i Follo Fotballkrets i 1924 og 1927.

Strømmen har aldri møtt Follo i en obligatorisk kamp. Ski har vi derimot støtt på ved flere anledninger. Forrige gang var klubbens siste sesong på egne ben, altså i 2000. Bortekampen endte 3-3 mens hjemmekampen hele 4-0 til Ski. Ski kapret også den siste kvalifiseringsplassen dette året (serieomlegging), plassen foran oss. Så vidt vi kan se var det bare i 1973 i daværende 4. divisjon at Ski og Strømmen har møtt hverandre før i år 2000. Resultatene finner vi ikke, men Ski rykket ned og Strømmen endte på fjerdeplass det året. Tre cupkamper klubbene i mellom har blitt spilt, alle med riktig vinner: 1955 (7-2 h), 1992 (1-0 b) og 1998 (3-1 b).

Hvordan det går i lørdagens kamp? Sikker hjemmeseier. Det må det bare bli.

Manglerud Star Idrettslag Toppfotball er det korrekte navnet på neste motstander. Det blir nesten feil å kalle vår kommende motstander for Manglerud Star, forstadsklubben som ble stiftet tilbake i 1913 og med to Kongepokaler i ishockey. Men laget er nå en formell del av klubben etter sammenslåingen med Oslo Øst FK og draktene er endret fra rødt til de noe mer spesielle MS fargene grønt og gult. Oslo Øst FK som ble stiftet som en paraplyklubb for MS, Oppsal, Abilsø, Nordstrand og Rustad før sesongen 2000. Senere har Nordstrand takket for seg og Hauketo kommet til. Klubben har tilbrakt sine åtte sesonger i 1. og 2. divisjon, alternert mellom Bislett og Lambertseter som hjemmebane og stort sett slitt med en heller skrall økonomi. Nok om det, vi bruker bare MS heretter.

Gamle MS var på nivå 3 i 1983 og i 1999, da Oslo Øst overtok plassen året etter. Tidligere oppgjør mellom MS og Strømmen må vi tilbake til 1975 for å finne. Resultatene klarte vi ikke å spore opp men sesongen endte med opprykk fra nivå fire for Strømmen og en fjerdeplass for MS. Oslo Øst har vi aldri møtt og noen cupkamper mot noen av de to klubbene har det heller aldri vært. Lambertseter Stadion er årets hjemmebane for MS. Tilskuerrekorden på 1100 tilskuere skriver seg fra en Oslo Øst kamp mot Fredrikstad i 2003. Klubbens høyeste tilskuertall er 1565 mot Aalesund på Bislett i 2005.

Manglerud er en drabantby i bydelen Østensjø som fikk trikkeforbindelse i 1957 og t-bane i 1973. Alle blokkene og rekkehusene dukket opp i årene fra 1953 til 1962. Bydelen har ganske nøyaktig 45 000 innbyggere. Ved forrige valg fikk Ap seks mandater i bydelsutvalget, SV to, Venstre en mens Høyre og Fremskrittspartiet fikk tre hver.

MS har hatt en skuffende start med to poeng på tre kamper og jakter sin første seier i morgendagens oppgjør. Med vår bortestatistikk vil i hvert fall ikke det overraske Norsk Tipping som gir 1,30 på hjemmeseier, 4,30 på uavgjort og 4,00 på borteseier. Dog er MS klare for andre runde i NM etter å ha slått GBK 4-1 borte i første runde.

Stallen er ryddet opp i og forsterket, Romeriksinnslag er Andreas Thorud og Stian Kristoffersen som begge er nye foran årets sesong. Andre navn vi legger merke til i stallen er Lorenzo Caroprese og Aleksander Kristoffersen. Hovedtrener for en trenertroika i klubben er Håkon Grøttland, en relativt fersk mann i gamet som med sine 25 år vel er den yngste treneren i de tre øverste divisjonene. Kjell Roar Kaasa er for øvrig leder for Toppfotballavdelingen i MS.

Oss selv da? Med fire poeng på fire kamper kunne det vel ha gått både bedre og dårligere så langt, helst bedre hadde vel de fleste et godt håp om. Ut i første cuprunde ble det også. Påminnelser om statikken på bortebane får vi flere ganger i uka, vi får håpe at spillerne er sterkere psykisk enn oss dødelige som snart tror at det er umulig å vinne på bortebane. Stallen er fortsatt bred den, hvor god den egentlig er vil tiden og tabellen vise. Vi tror øvre halvdel, minst. Da bør poengsankingen starte på Lambertseter 16. mai.

Da kom sesongens tre første poeng. Dagens hjemmekamp mot Sprint-Jeløy ga ikke bare en velfortjent seier men også tabelledelse. Strømmen ligger på opprykksplass, kan vi avslutte denne sesongen nå?

(Bildet er tatt før bortekampen mot Østsiden – Julenissen holder med Strømmen!)

Første omgang var ikke all verden men samtidig et tydelig skritt i riktig retning sammenliknet med premieren mot Østsiden. Gjestene starter med et ørlite overtak men dette jevner seg ut etter hvert. De få sjansene i omgangen er det Strømmen som står for.

Laget som startet: Jansen; Babs, Reed, Grønlund, El-Barkani; Melbye, Dalen, Kopperud; Castilla, Blaker, Debesay.

Etter hvilen får de 236 tilskuerne se en bedre fotballkamp og et bedre Strømmenslag. Muoi Van Nguyen erstattet Thomas Kopperud og står for forarbeidet til sesongens første seriemål da han nydelig legger opp til Fredrik Blaker Larsen som setter ballen i nota med keiva etter 53 minutter. En slags stillingskrig etter dette, Strømmen spiller seg til noen halvsjanser mens Sprint/Jeløy stort sett får sine muligheter på dødball. Strømmen virker tryggere på defensive dødballer enn vi husker fra fjoråret, mye takket være blant annet Jo Grønlund og Eirik Jansen. Hvem førstnevnte er sønnen til er ikke vanskelig å se for de som er litt oppi åra eller har sett sportssvisj eller hva det heter på tv. Når kampen går inn i det siste kvarteret ligger det et mål i lufta, enten etter dødball for Østfoldingene eller på kontring for hjemmelaget. Petter Larsen kom også inn i pausen og spiller sin første obligatoriske kamp på nesten seks år i den rød og grå drakta. Han er delaktig i de fleste kontringsforsøkene og fire minutter før slutt skjærer han fint inn fra kanten og serverer ballen til Lamptey (kom inn for Blaker) som til tross for at han ikke lenger har drakt nummer 23 setter ballen i tomt mål. Babs kåres til banens beste spiller og det er det vanskelig å si seg uenig i, det var mange gode men Babs var best.

Da er foreløpig status serieledelse og opprykksplass, i hvert fall helt til mandag kveld. Kunne det være mulig å avbryte seriespillet i Norge i dag? I så fall ville det neste sesong være duket for det 35. Romeriksderbyet etter krigen – det første noensinne på nivå 2 i seriespillet – og gode muligheter for Strømmen Idrettsforening til å vinne sin fjortende seriekamp lagene i mellom, Lillestrøm står bokført med kun elleve triumfer (i serien) mot Romerikes Stolthet.

Østsiden IL – Strømmen IF 1-0 (0-0)

Hva skal man si? Det var i hvert fall lite å glede seg over på Østsiden Idrettsplass, muligens med unntak av de tre poengene som havnet hos Drillos gamle kommunistklubb. To hundre av de 250 fremmøtte var vel fornøyde når dommeren blåste i fløyta for siste gang.

En våt og tung bane inviterte ikke til festfotball, og festfotball ble det heller ikke. Apropos fest, tolv av de cirka femti tilreisende Strømlingene hadde muligens hatt en aldri så liten fest på toget ned til Plankebyen. Til tross for at viljen var der ble ikke dette fulgt opp av spillerne.

Kampen kan kort beskrives som en sjansefattig forestilling hvor ”første målet vinner” var inntrykket man fikk etter bare få minutters spill. Da var det dumt at det var vertene som fikk den omtalte scoringen to minutter ut i andre omgang. Etter hva hukommelsen tillater oss å referere så var det en fin lobb over vår gode keeperdebutant Eirik Jansen som endte i nettmaskene. Det forrige målet vi så Jansen slippe inn var også i nærheten av en lobb, men da voktet han målet for en mindre sympatisk Romeriksklubb. Det blir vel feil å si at hjemmeseieren var ufortjent men denne kampen kunne ha vippet begge veier. Vår eneste store målsjanse kom minuttet etter at hjemmelaget hadde tatt ledelsen da en cornersituasjon ble reddet på streken. For øvrig burde Jo Grønlund ha avverget hjemmelagets seiersmål. Mot slutten jaget Strømmen utlikningen men et par litt for høye distanseskudd fra Sigurd Dalen var det nærmeste vi kom et poeng.

Det betyr at vår siste borteseier i serien fortsatt er fra en septemberdag på Bruvollen i 2006. For de uinnvidde er dette hjemmebanen til vår superreserve Fredrik Blaker Larsen. Hvor super han var i dag kan kanskje diskuteres. Men vi skal ikke deppe for mye. Gutta fikk riktig nok ikke til noe særlig av det man bør kunne forvente men det er god til å rette på det i de 25 kommende kampene. Mishagsytringene som kunne høres fra tribuneplass var nok et uttrykk for frustrasjon der og da og ikke noe annet. Blå drakter? Ville grå drakter ha vært for like hjemmelagets hvite eller har vi ikke ordentlige drakter ennå?

For de tilreisende supporterne som valgte å ta toget var det en fin dag hvis man ser bort i fra resultatet og økonomien til den ene personen som valgte taxi fremfor tog hjem til Strømmen. Vi har som du ser rappet noen bilder fra andre steder på www. Da Frank Grønlund ble observert luskende rundt på banen velger vi å anonymisere bildene selv om en utestengelse fra Åråsen neppe hadde svidd spesielt mye.

Vi skal hevne oss. Om en uke går det ut over Sprint/Jeløy.

(Bilder kommer)