Lørdag 21. juni 15:00. Strømmen Stadion. Nok sagt.

Reservene til Strømsgodset er et av lagene foran oss på tabellen. Det vil si et av de andre lagene i avdelinga. Vi er nederst med åtte, Godset 2 er best av reservelagene med fjorten poeng og en femteplass.

Vi antar at gjestenes resultatmessige målsetting er å beholde plassen. De har så vidt vi kan se stilt med et bra mannskap i alle kampene bortsett fra forrige kamp da A-stallen hadde ferie og man mønstret et rent juniorlag. Seier ble det allikevel, 5-3 mot Stabæk 2 som for øvrig også kun stilte med juniorer. Etter hva vi kan lese oss til er ikke klubbens A-stall på treningsleir, men det skal være fysiske tester på fredag samt en sosial happening i helga. Hvorvidt vi møter et juniorlag eller et lag med syv mann fra Tippeligastallen kan jo ha noe å si for kamputfallet.

Strømsgodset Idrettsforening ble stiftet i 1907. Siden den gang har klubben vunnet ett seriemesterskap og hentet hjem fire Kongepokaler til Marienlyst. Eller Gulskogen om du vil, som er en industrialisert bydel i Drammen og Strømsgodsets geografiske hjemsted. Her ligger også klubbhus og treningsfelt. Sånn sett var ikke Godset en ordentlig drammensklubb før i 1964 da Gulskogen ble en del av Drammen, og selv om de er en utdøende rase er det for enkelte gamlekarer i byen Skiold og Drafn som er de eneste ekte drammensklubbene. Før krigen tok Strømsgodset fire kretsmesterskap i Drammen & Omegn Fotballkrets. Konkurrenter var klubber som Solberg, Mjøndalen, Drafn og Skiold, tabellene fra den tid minner litt om dagens bandytabeller. Klubben har også vunnet NM i denne merkelige idretten som fascinerer folk fra Buskerud og Oslo vest. På fotballfronten deltok klubben i den første forløperen til dagens Tippeliga i årene før krigen. Tilbake på det nivået kom de først i 1967. Da startet klubbens storhetstid og fire av de fem titlene ble vunnet i perioden fra 1969 til 1973. Så var det nye nedturer før opprykket til høyeste nivå i 1989. De siste tjue årene har Strømsgodset spilt i de to høyeste divisjonene.

Vi var på vei ned og Godset på vei opp da klubbene møttes til seriekamp for første gang. Drammenserne vant kampene henholdsvis 5-1 og 4-0 i 3. divisjon 1965. Neste møte var i 1980 (3. div), 3-3 på Stadion og 0-1 i Drammen. I 2. divisjon i 1982 kom vår første seier mot Strømsgodset da Strømmen vant 3-0 hjemme i andre serierunde, bortekampen endte 3-3. To år senere ble det 1-0 og 1-2. I 1989 rykket Godset opp til toppserien for første gang på 23 år og tok samtidig seks poeng fra oss, 3-1 og 2-0. Det hittil siste innbyrdes oppgjøret mot Strømsgodset (A-laget riktig nok…) var i 1993. Vi rykket ned med tolv poeng, tre av dem tok vi ved å slå Godset 4-0 hjemme, borte ble resultatet omvendt. Strømmen har spilt 13 sesonger på nivå 1 og 15 på nivå 2, Godset henholdsvis 19 og 18, men klubbene har altså bare spilt i samme avdeling fire sesonger. Klubbenes første obligatoriske møte fant sted i 1956 da Strømmen lekte seg til 8-0 i cupens andre runde hjemme på Strømmen Stadion, noe som er vår største cupseier gjennom tidene (Strømmen FK slo riktig nok Lierfoss 9-1 i 1935). I 1985 hevnet de seg ved å vinne 3-1. Strømsgodset 2 rykket opp til 2. divisjon i fjor og det er vel første gang klubbens reservelag er i 2. divisjon. Første gang vi møter dem er det også.

Marienlyst, eller ”Gamle Gress” om du vil, er Strømsgodsets hjemmebane siden 1967. Før den tid spilte klubben på ”Banen”, Gulskogen Idrettspark. Marienlyst ble åpnet i 1924 som hjemmebane for byens daværende stolthet Drafn, samt for Skiold og Drammens Ballklubb. De fire klubbene deler fortsatt den kommunale arenaen som sin hjemmebane. Tilskuerrekorden er på 17 600 fra et oppgjør mot Rosenborg i 1969. Kapasiteten i dag er på 8500 derav 1000 ståplasser. Strømsgodset 2 spiller også sine kamper på Marienlyst. Da vi møtte Godset i 1993 ble kampen på Marienlyst sett av 2 387 tilskuere mens 697 var på Strømmen Stadion da vi spilte vår beste kamp for sesongen. Så mange kommer det neppe på lørdag. Som en kuriositet kan vi nevne at flere enn de 2 387 på Marienlyst i 1993 har det ikke vært på en Strømmenskamp siden.

Strømsgodset kommer altså fra Drammen, selv om de ikke var som drammensklubb å regne før i 1964 og spilte sin første hjemmekamp i byen først i 1967. Gulskogen som i dag er en bydel i Drammen har snaut 4000 innbyggere. Innbyggertallet i industribyen rundt Drammenselva er ganske nøyaktig 60 000. Byen er for de fleste noe man ser ned på fra E18 brua på vei til Sørlandet. Bruer er det nok av, den første sto ferdig i 1812. Etter Oslo er Drammens landets største innvandrerby med hele 18% ikke-vestlige innbyggere. Tittelen som landets mest harry by skal dog ingen ta fra dem. Med dyp respekt melder vi dog at byen har landets eldste bryggeri, nemlig Aass Bryggeri. Noe er norsk i Drammen, bryggeriet er det eneste gjenværende norskeide bryggeriet her i landet. Både pilsnerølen og hveteølen anbefales. I Drammen har det de siste tretti årene vært relativt jevnt mellom de rød og blå i politikken, Høyre har hatt ordføreren siden 2003. Ved kommunevalget i 2007 fikk Arbeiderpartiet 32,8% av stemmene mens Høyre fikk 32,3% (frem 14,2%), det skilte bare 126 stemmer noe som var det dobbelte av hva NKP fikk ved samme valg. Fremskrittspartiet oppnådde 18,2% og det borgerlige flertallet er dermed solid.

Vi går for like mange poeng som vi har kvittet oss med spillere den siste uka, den saken er grei. Poengene trenger vi noe helt jævlig også.

Lørdag 14. juni 16:00 Rolvsrud Stadion. Peppes Pizza åpner 11:00, du bør være der senest 12:00. Avreise til Rolvsrud i god tid. Transport enten med biler eller med buss 411 fra Strømmen klokka 15:08 – fremme 20 minutter senere. Ta med skjerf og flagg!

Strømmen grenser til Lørenskog Kommune, grusbanen på Stadion ligger praktisk talt i vår nabokommune. Det er 3,9 kilometer fra Strømmen Stadion til Rolvsrud. Det er med andre ord duket for et skikkelig lokaloppgjør førstkommende lørdag. Men det mangler liksom et par ting…

Første mangelvare er hat. Lillestrøm, ja. Skjetten, ja selv om vi knapt nok noen gang har spilt mot dem. Ull/Kisa og Eidsvold Turn, vel i hvert fall nesten. Lørenskog? Nei, lite eller null hat, og det gjelder begge veier tror vi. Ikke har klubbene møtt hverandre spesielt ofte heller. Det skulle ta hele 83 år før Strømmen møtte naboen til en obligatorisk kamp. 1994 var året og så vidt vi erindrer vant vi bortekampen 2-1 på en varm sommerdag mens Lørenskog vant sin bortekamp 1-0 i siste serierunde og beholdt med det plassen i 2. divisjon. Putta ikke Svein Tore Flatås for Lørenskog mon tro? Året etter møtes vi igjen og alle seks poengene havna på Strømmen med resultatene 3-0 og 6-2. Lørenskog rykket ned med skarve ni poeng det året. Så var det dags igjen i 1997 da begge klubbene kjempet i bunnen (fortsatt 2. div) men beholdt plassene til slutt. 3-0 og 1-0 til Lørenskog endte kampene det året. Gode naboer med andre ord, poengene er delt broderlig i de seks obligatoriske kampene klubbene har spilt mot hverandre. En annen grunn til det brukbare naboforholdet er det faktum at Strømmen gjennom årene har hatt en mengde spillere fra Lørenskog Kommune. Skulle man bli fotballspiller en gang i tidsepoken 1911 til 1990 var ikke Lørenskog et alternativ, ikke Fjellhamar eller Kurland (de øvrige klubbene i kommunen, i tillegg til Skårer Hasj & Ball) heller for den saks skyld. Espen Haug, Robert Aas Pedersen, Ronny Døhli, Odd Brasken Andersen, Bjørn Viljugrein, Espen Olsen, Bjørn Arild Levernes, Thomas Bakken, Espen Hoff, Roy Gjertvik og mange andre Strømlinger var bosatt på den andre siden av kommunegrensa. I dagens Strømmenstall er det ikke mindre enn syv spillere som har vært innom Lørenskog IF.

Lørenskog Idrettsforening (link A-laget her) regner 1933 som sitt stiftelsessår, dette året slo to lokale klubber seg sammen under navnet Lørenskogkameratene. Navnet Lørenskogkameratene kan med sikkerhet spores tilbake til 1913 da man tapte 5-3 mot Vålerenga i en privatkamp, men dette er neppe samme klubb. Solheim IF ble stiftet i 1929 og da Lørenskogkameratene og Solheim fusjonerte høsten 1948 tok man navnet Lørenskog IF (LIF). Verken LIF eller forgjengerne gjorde seg bemerket i fotballen før på 1980 tallet. Klubben(e) hadde før 1970 variert mellom spill i Aker, Oslo og Romerike Fotballkrets, dog på et veldig lavt nivå. Opprykket til nivå 3 (2. divisjon) kom først i 1990. Etter den tid har det vært andre boller og i vårt fravær noen år senere tok LIF seg den frihet å delvis etablere seg som nummer to på Romerike samtidig som de også overtok vår plass som distriktets ledende ungdomsklubb. 68 kretsmesterskap siden 1970 er suverent best på Romerike, til sammenlikning har vi 53. Klubben har spilt 15 sesonger på nivå 3 og i 2002 hadde LIF en gjesteopptreden i Adeccoligaen. Beste cupprestasjon er tredje runde samme år. Som alle vet kommer John Carew opprinnelig fra LIF, andre kjente navn er det dårlig med hvis man da ikke er spesielt interessert og har hørt om Ånensen, Halvorsen og Skistad. Espen Olsen er vår og Henning Berg har aldri spilt der. Sympatiske Tom Nordlie har vært trener i LIF, han ledet klubben til sin da beste serieplassering i 1993 før han fikk sparken sommeren 1994. Mener å dra kjensel på noe der… LIF er i dag Romerikes største fotballklubb.

Hjemmebanen heter Rolvsrud Stadion og ble åpnet i 1950. De siste årene har anlegget gjennomgått en betydelig ansiktsløftning, det som før var en humpete gressbane og en grusom rødgrusbane er i dag to kunstgressbaner med undervarme, tribune, pressetribune og nytt garderobeanlegg. Rolvsrud tilfredsstilte Adeccoliga kravene i 2002 men gjør det neppe nå. Kapasiteten er 3000 ståplasser og høyeste registrerte tilskuertall er 1285 i en cupkamp mot Lillestrøm to år tilbake. Det er dog mulig at det var flere tilstede da de samme klubbene møttes til en omkamp i første runde i 1985 etter 1-1 på Åråsen. Omkampen vant bortelaget ikke mindre enn 10-1.

Lørenskog ble skilt ut fra Skedsmo som egen kommune i 1908 og var på den tiden kjent for sin store tater bosetning. Taterne er i dag erstattet av andre og innbyggertallet er ca 32 000. Inkludert i det tallet er selvfølgelig også Fjellhamar og Kurland. I motsetning til Strømmen er Lørenskog i praksis en drabantby til Oslo hvor folk stort sett bor samtidig som en del store bedrifter som Coca Cola, Posten og Nor Cargo har slått seg ned der. Ved forrige kommunevalg fikk Arbeiderpartiet 40,9% av stemmene etterfulgt av Fremskrittspartiet med 20,3% og Høyre med 17,8%. Det ble borgerlig flertall men Åge Tovan (Ap) er fortsatt ordfører da Venstre (eller var det Krf?) plutselig skiftet lag.

LIF har de ti siste sesongene havnet på øvre halvdel i 2. divisjon (med unntak av året i Adecco). Tre av de fire siste sesongene har de vært med i opprykkskampen til the bitter end og spilt om opprykk i siste serierunde. Nærmest var de i 2006 da seriefinalen ble tapt borte mot Notodden. Denne kampen symboliserer på mange måter forskjellene mellom LIF og andre etablerte toppklubber i 2. divisjon. LIF hadde et budsjett på 1,3 millioner det året mens tilsvarende tall for Notodden var 12 millioner. (Vi har i år et budsjett på 1,5 millioner, LIF 1,7 millioner). I forkant av denne sesongen har nærmest som vanlig halve startelleveren forlatt Rolvsrud til fordel for bedre betalte oppdrag andre steder. Inn har det kommet en etablert angriper jeg ikke husker navnet på, en keeper som vi ikke hadde bruk for lengre og unggutter stort sett fra egen stall. Da Manglerud Star ble slått 2-1 på bortebane i forrige runde var det med seks egenproduserte spillere på banen, i tillegg har to andre også spilt kamper i år. Hei, det pleide å være oss det. I divisjonen over vel og merke. Sesongstarten har vært bra for våre naboer, andreplass to poeng etter Mjøndalen med en kamp mindre spilt (Raufoss borte i dag onsdag) og avdelingas eneste ubeseira lag. Trener er ikke ukjente Knut Aga Jr, velkjent helt hos oss før han forlot oss til fordel for Vålerenga hvor han spilte 72 kamper og putta 16. Trenerkarrieren startet i det små i Rælingen, Sørumsand og Skedsmo før han ble hentet til Rolvsrud før forrige sesong.

Vi står fortsatt på vårt tips fra før seriestart, Lørenskog er ikke en opprykkskandidat i år og nedturen starter denne uka. Lørdagens kamp vil trolig sørge for årets høyeste tilskuertall på Rolvsrud (LIF har færre tilskuere enn oss) og majoriteten vil holde med bortelaget. Måtte Romerikes Stolthet vinne.

Da dette er en artikkelserie med hovedfokus på motstanderen starter vi med å ønske to gamle helter velkommen tilbake til Strømmen Stadion. Eller svikere som noen sikkert vil kalle dere på lørdag.
Espen Haug forlot oss til fordel for Vålerenga i forkant av 1993 sesongen og har siden den gang rykket opp tre ganger til, spilt 157 kamper og scoret 31 mål i Tippeligaen, samt en hel Haug i Adeccoligaen, blitt Norgesmester og scoret i cupfinalen. Etter å ha fått beskjed på mobilsvareren sin i 2001 om at han var solgt til Lyn har Espen senere vært innom HamKam og Hønefoss før skoene ble lagt på hylla til fordel for trenergjerningen i Drøbak/Frogn. Men Haug’ern kommer nok aldri til å legge opp. Det tok vel noe sånt som tre kamper før han tok skoa ned fra hylla igjen og putta likeså godt i sine to første kamper for sesongen. Espen debuterte for Strømmen IF som 17-åring i Toppserien i 1988 og nå er det altså mulig at vi igjen ser ham i aksjon på Stadion. Når var sist gang mon tro, spilte han cupkampen i 1995? Espen fikk altså med seg en sesong på høyeste og fire sesonger på nest høyeste nivå i rødt og grått og var ledende på overraskelseslaget som nådde kvalik i 1992 mot nettopp Drøbak/Frogn. Videre fikk han med seg en finaletriumf i Gothia Cup og et finaletap i Norway Cup, begge i 1988, samt 7 aldersbestemte landskamper.
Knut Hovel Heiaas reddet vi fra bygdeområdene rundt Enebakk da han som stolt innehaver av traktorlappen kom til Strømmen som 16-åring. Hovel var sentral på laget som nådde Junior NM finalen i 1995 og spilte deretter i rødt og grått (nedrykk 1998 og opprykk 1999) frem til Vålerenga noe overraskende kjøpte ham før sesongen 2000. Han fikk 19 Tippeligakamper og scoret 2 mål for VIF og har i tillegg spilt Adeccoliga for Hønefoss, Hødd og Moss. At han er en sentral spiller i Drøbak/Frogn er ganske så tydelig. Klubben scoret 68 mål i fjorårets 2. divisjon og av disse sørget Hovel for 20 nettkjenninger og 16 assist. Ellers så gjør vi lørdagens dommer Stig Unhammer fra Ready oppmerksom på at det ganske sikkert ikke er straffe hvis Hr Heiaas faller innenfor sekstenmeteren.
Velkommen tilbake skal dere være gutter, men poenga blir dessverre for dere igjen på Romerike.

Drøbak/Frogn Idrettslag Fotball er navnet, forkortelsen er DFI og uttalen er drøbakkfrogn. Klubben ble stiftet i 1920 og driver med en masse kipe idretter i tillegg til fotball. Fotballen bemerket seg ikke nevneverdig de første 60 årene med unntak av et kretsmesterskap i 1934 i daværende Follo Fotballkrets. På åttitallet startet oppturen for badegutta og tre strake opprykk sørget først for 2. divisjonsspill (nivå 3) i 1985 og spill på nest høyeste nivå året etter. Det var like før opprykksgalskapen endte helt i toppserien, men Tromsø ble for sterke i kvaliken uka etter at de banket Lillestrøm i cupfinalen 1986. Med unntak av 1990 spilte Drøbak/Frogn i 1. divisjon frem til 1997 og de spilte også kval til Tippeligaen i 1992. Så var det tre sesonger i 2. divisjon, tre sesonger i glemselen i 3. divisjon før man var tilbake i 2. divisjon igjen i tide for 2004 sesongen.

Hjemmekampene spilles på småkoselige Seiersten Stadion. Tilskuerrekorden skriver seg fra toppkamp mot Moss på nivå 2 i 1986, enten 3500 eller 4500 alt etter som hvilken kilde man bruker. At det er plass til 2000 der stemmer sikkert det, men om banen tilfredsstiller et eneste av kravene for spill i Adeccoligaen er en annen sak.

Det satses i Drøbak. Hvem som betaler er vi litt usikre på, men en relativt sterk spillerstall med bl.a Fredrik Dahm (ex toppscorer Lørenskog) og vår egen Knut Hovel Heiås gir tyngde til målsettingen som er opprykk. På trenersiden er Espen Haug som sagt hentet inn som en forsterkning ved siden av Håvard Lunde. En liten bommert har de dog gjort på keepertrenerfronten. Robert Wright er da vitterlig barkeeper i Oslo, her må det ha vært språkproblemer. Ti poeng så langt er to mer enn oss og seks opp til Mjøndalen på opprykksplass. Godkjent åpning men heller ikke noe mer, gårsdagens braktap (1-4 mot Godset 2) er ikke godkjent og vi møter nok et lag som ønsker å revansjere dette.

Selv om klubben tilhører Østfold Fotballkrets (kretsens største klubb) ligger Drøbak med sine 12 000 innbyggere i Akershus fylke. Bystatus fikk man i 1862 og så igjen i 2006 etter at innlemmelsen i Frogn kommune i 1962 fjernet den statusen for mer enn 40 år. Historien om Oscarsborg Festning, Birger Eriksen og Blücher er vel kjent for de fleste. Høyre er kommunens største parti, har ordføreren og oppnådde 31,3 % ved forrige kommunevalg.

Strømmens første møte med Drøbak/Frogn var i 1989. I daværende 2. divisjon endte vi på 27 poeng mens DFI rykket ned med sine 24. Klubbene møttes igjen i kvalifiseringen for toppserien i 1992 da hjemmelaget slo oss 2-0 på Seiersten i det som trolig var vår dårligste kamp den sesongen. Dags igjen var det i 1998 og med null poeng mot bl.a laget fra badebyen (tap 1-2 hjemme og 1-4 borte) rykket Strømmen ned til nivå 4. I sesongen 2000 rykket klubbene ned i sammen fra nivå 3 etter at alle poengene havnet på Strømmen med 2-0 seier hjemme og 4-3 seier borte. Sesongen etter var klubbenes hittil siste møte i serien og poengene ble delt broderlig etter at bortelaget vant de innbyrdes kampene 4-2.

Lørdagens kamp er viktig for begge klubber. Vi vinner selvfølgelig på hjemmebane og vil med det passere Drøbak/Frogn på tabellen. Gjestenes opprykkshåp svinner samtidig hen.

Neste kamp er borte mot Raufoss førstkommende søndag med avspark 16:00.

Som dere vet rykket Raufoss aldri ned til 2. divisjon, de ble degradert av regelverket. Infrastrukturen (dvs arenafasilitetene) tilfredsstiller ikke kravene i Adeccoligaen. Uten realistiske planer for fremtidig utbygging og ingen muligheter for enda et år med disp var dette begrunnelsen for nedflyttingen, eller mer korrekt ikke innvilget profflisens. Så skal det vel sies at økonomien neppe hadde tilfredsstilt kravene heller, men det ble det aldri nødvendig å vurdere den delen av anken.

Årets sesong har startet så som så for Raufoss. Tre poeng på fire kamper og pr dato nedrykksplass er vel ikke så som så heller, det er direkte skuffende. Hovedtrener, spillende sådan, er Espen Haug (ikke ”vår” Espen Haug, han er i Drøbak Frogn) og Sportssjef er Dag Opjordsmoen. Med seg har de et helt kobbel av mennesker, tolv inkludert de to nevnte teller vi på klubbens hjemmeside. Stallen er vel hakket dårligere enn i fjor, men opprykksambisjoner har de i Opplandsklubben. Hva skjer forresten om Raufoss skulle rykke opp? Får de da disp på lik linje med andre nyopprykka klubber? For så vidt ingen aktuell spesiell problemstilling med tre poeng så langt i sesongen…

Søndag kan tilreisende Strømlinger se Raufoss Stadion, banen som altså sørget for klubbens degradering fra Adeccoligaen. Tilskuerrekorden skriver seg fra kvartfinalen i cupen i 1961 da Steinkjer var på besøk og vant 5-2. Antall fremmøtte var 11 900, dagens kapasitet er i følge noen kilder 8000 noe vi ikke helt setter vår lit til. Wikipedia sier 2500 og det høres mer sannsynlig ut.

Raufoss IL ble stiftet i 1918. Beste serieplassering er 4. plass i Hovedserien i 1959 og beste cupprestasjon kom i 1977 da Lillestrøm ble for sterke i semifinalen for det daværende nivå 2 laget. Raufoss var altså i Hovedserien omtrent samtidig som oss, nærmere bestemt i sesongene 58, 59 og 60. Klubben spilte også på høyeste nivå tre sesonger før og etter krigen samt i 64, 73 og 74. Strømmen har møtt Raufoss en rekke ganger. På de seks innbyrdes kampene i Hovedserien kan det ikke bli likere, 2-2-2 og 10-10 i målscore. I 1962 sesongen møtes klubbene igjen i Landsdelsserien (nivå 2) og Raufoss ender på plassen foran oss og kaprer den siste sikre plassen i avdelinga (serieomlegging fra 1963), differansen er minst mulig da bønda går foran på flere scora mål da begge lag ender på 23 poeng og ett plussmål. Neste møte er også på nest høyeste nivå, da i 1978 (Strømmen rykket ned) og så i samme divisjon igjen i 1982, en sesong som endte med nedrykk for Raufoss. Kampresultatene har vi ikke men hukommelsen mener å erindre en hjemmeseier og uavgjort 1-1 borte i 1982. Det var siste møte i serien, den siste innbyrdes kampen var i 1996 vertene vant 3-2 på Raufoss Stadion i en cupkamp. I cupen støtte vi også på Raufoss i 1981 (vant 1-0 borte), 1972 (tapte omkamp 2-0 hjemme etter 2-2 borte), i 1969 (tapte 3-2 hjemme) og i 1952 (tapte omkamp 2-1 hjemme etter 2-2 borte).

Strømmen og Raufoss står godt til hverandre resultatmessig og historisk sett, klubbene er faktisk ganske like. Det samme er tettstedene. Raufoss har cirka 7000 innbyggere og ligger i Vestre Toten kommune. Industrien på slutten av 1800-tallet la grunnlaget for tettstedet, vi kan nevne Rødfos Tændstikfabrik og Raufoss Ammunisjonsfabrikk som er to velklingende navn. Raufoss Badeland har vel også de fleste hørt om, uten at det kan kalles industri. Politisk har kommunen alltid vært en typisk arbeiderkommune med ordfører fra Arbeiderpartiet. Ved siste kommunevalg ble dette nok en gang bekreftet da de to partiene arbeidere stort sett stemmer på ble de klart største, Arbeiderpartiet med 46,1 % og Fremskrittspartiet med 20,2 %.

Snøen smelter trolig sakte på Raufoss, kun en hjemmekamp har de klart å avvikle så langt. Vi tror på en overraskelse i den andre. Hjemmelagets gyselige draktfarge burde i hvert fall tenne gutta maksimalt, eller hva Petter?

Tre poeng mot Follo sørget for kakefest på Strømmen Stadion. Dagens 2-1 seier satt langt inne men var mildt sagt velfortjent.

Med åtte spillere ute var vårt kjære hjemmelag ikke akkurat favoritter i dagens kamp mot Follo FK. Gjestene med Adeccoligaen som en soleklar målsetting sto til 1,40 i odds mens en hjemmeseier ga hele 3,40. Norsk Tipping har ikke fått med seg hjemmestatistikken vår?

Første omgang startet, fortsatte og ebbet ut med et solid Strømmen overtak. Vi noterte oss fem store sjanser før halvtimen var spilt. Når ingen av dem resulterte i nettkjenning kunne man høre mumlingen om at ”hvis man ikke utnytter et sånt overtak så vinner vi aldri” over hele stadion. Men det skulle det vise seg at vi gjorde.

Vi kan ta med dagens lagoppstilling:
Eirik Jansen – Babs Akinyemi, Erlend Krogsgård, Shkodran Rexhaj, Nasser El-Barkani – Thomas Melby, Sigurd Dalen, Andreas Castilla – Muoi van Nguyen (Thomas Kopperud i 1 min), André Flesvik (Willy Zamble i 5 min), Nahom Debesay (Petter Larsen i 9 min).

Andre omgang ble noe jevnere enn den første og det hadde ikke overrasket den nøytrale tilskuer (som det neppe var noen av…) om Follo hadde festet grepet om kampen. Men det var hjemmelaget som etter hvert tok kommandoen også etter hvilen. Etter et kvarter kommer Moui van Nguyen til en kjempesjanse som han setter stang ut. Minuttet etter leser samme mann flott en heading tilbake til egen keeper i Follo forsvaret og vips så er hjemmelaget i ledelsen. Nevnte Nguyen ble velfortjent kåret til banens beste spiller, imponerende arbeidskapasitet og stadig farlig med sin utagerende hurtighet. Sigurd Dalen (tror jeg..) hadde muligheten til å øke ledelsen på et skudd fra tjue fem minutter senere men en feit Follo forsvarer blokket. Kvarteret før slutt dukket et velkjent kakenavn opp innenfor vår sekstenmeter og utliknet til 1-1. ”Klarer vi å holde på det ene poenget” tenkte nok flere enn meg da Strømmen plutselig nok en gang tok grepet på banen. Willy Zamble ville ha alle tre og med sitt første (andre..?) spark på ballen sørget han for Strømmens andre scoring og tre velfortjente og ikke minst viktige poeng.

Det var en imponerende laginnsats de snaut to hundre tilskuerne var vitne til i dag. Med åtte mann ute var det ikke alle som var like skråsikre på seier som oss. Vi har på en sarkastisk måte nevnt tidligere at det hjelper lite med en bred stall uten noen som kan ta tak i en fotballkamp, men i dag fikk vi virkelig se nytten av en javn og god stall. Stopperne Krogsgård og Rexhaj som vel er henholdsvis fjerde og femtevalg spilte som om dem aldri skulle gjort annet og våre to fargerike backer var toneangivende både offensivt og defensivt. Midtbanen styrte kampen stort sett gjennom nitti minutter, imponerende av Melby, Dalen og han ex-Lillestrøm spilleren. Angrepsrekka (flott gammelt uttrykk) var best på kantene men grunnen til det var heller at kantene var gode enn at Flesvik var dårlig. Byttene kom sent men godt. Petter Larsen rev opp en del når han kom inn og var frampå innenfor sekstenmeteren ved to anledninger, dog et minus for å pådra seg et helt unødvendig frispark på overtid da vi hadde full kontroll. Willy var sikker nær ballen flere ganger enn den ene gangen jeg husker, men det holdt fint det.

Kravstort publikum forresten, det er faktisk som regel bedre å spille ballen bakover til en på laget ditt enn forover til en som ikke er på laget ditt. Apropos publikum. På RB kan vi lese at Andreas Strand feiret utlikningen sin foran Strømmen fansen som hadde gitt ham inn i 70 minutter. Er man med på kakebaking får man tåle steken er vår eneste kommentar til det. Og det gjorde han også, etter kampen klappet han først opp mot oss før han pliktoppfyllende takket egne skuffede tilreisende supportere.

Alt i alt en glimrende dag på Strømmen Stadion. Dagens trepoenger gir oss en delt åttendeplass på tabellen, åtte poeng opp til Mjøndalen på opprykksplass og tre poeng ned til Raufoss på øverste nedrykksplass. Det skal legges til at Raufoss har to kamper i hånd og at vi har alle de tre reservelagene fra Tippeligaen bak oss. Nå som snøen også har smeltet i Raufoss er det klart for et tett oppgjør med snev an bunnpreg over seg neste søndag. På tide med den første trepoengeren borte siden Blaker i september 2006?

Neste motstander er nok en opprykkskandidat, nemlig Follo Fotballklubb. Lørdag 24. mai klokka 1600 på Strømmen Stadion. Pizza og pils to timer tidligere på Peppes.

Follo Fotballklubb så dagens lys etter sesongslutt 2000. Follo er en samarbeidsklubb for klubbene Ås, Vestby, Nordby, Langhus, Ski og Oppegård og startet i 3. divisjon (på plassen til Ski?) sesongen 2001. Det ble med en sesong i 3. divisjon. Neste stoppested var 2. divisjon og etter tre sesonger var opprykket derfra et faktum. Adeccoligaen var tilholdssted i sesongene 2005 og 2006 før det var 2. divisjonsfotball igjen i 2007. Målsettingen er grei, det er toppfotball i Follo og et snarlig opprykk til Adeccoligaen.

Med fire seire og ett tap så langt ligger Follo på andreplass etter Mjøndalen. Avansement i cupen ble det på bekostning av Grorud i første runde. En sesongstart som man håpet på med andre ord, men det skal sies at alle motstanderne hittil befinner seg på nedre halvdel.

Follo er en av tre deler av Akershus fylke (de to andre er Asker & Bærum og Romerike) og har ca 122 000 innbyggere. Kommunene Ski, Nesodden, Frogn, Oppegård, Vestby og Ås sammen med deler av Enebakk (Ytre Enebakk og Dalefjeringen) utgjør altså regionen Follo. Ski kommune har ca 28 000 innbyggere og nå i det siste har også tettstedet Ski (12 000 innbyggere) fått bystatus. Ved forrige kommunevalg ble Arbeiderpartiet størst (29,4) foran Høyre (27,7) og Fremskrittspartiet (17,7). Ordfører er Georg Stub fra Høyre

Vi liker å inkludere litt historikk og statistikk om våre motstandere, men med sine drøye sju år er det ikke mye å nevne om Follo Fotballklubb. Kvartfinale NM (tap mot Sandefjord i 2006) er klubbens beste cupprestasjon. Hjemmebanen Ski Idrettspark har en kapasitet på 3500 tilskuere og tilskuerrekorden skriver seg fra 1976 da Ski møtte Leicester til en privatkamp foran 3000 tilskuere. Enkelte kilder opererer med 3200 tilskuere da Follo møtte Sandefjord i cupens kvartfinale, stemmer det er i så fall 3200 tilskuerrekorden. Vi regner Ski IL som hovedklubben i samarbeidet. Ski spilte i 1993 på nivå to i norsk fotball og deretter på nivå 3 (dvs dagens 2. div) frem til og med sesongen 2000 da plassen ble overtatt av Follo FK. Ski IL ble kretsmestere i Follo Fotballkrets i 1924 og 1927.

Strømmen har aldri møtt Follo i en obligatorisk kamp. Ski har vi derimot støtt på ved flere anledninger. Forrige gang var klubbens siste sesong på egne ben, altså i 2000. Bortekampen endte 3-3 mens hjemmekampen hele 4-0 til Ski. Ski kapret også den siste kvalifiseringsplassen dette året (serieomlegging), plassen foran oss. Så vidt vi kan se var det bare i 1973 i daværende 4. divisjon at Ski og Strømmen har møtt hverandre før i år 2000. Resultatene finner vi ikke, men Ski rykket ned og Strømmen endte på fjerdeplass det året. Tre cupkamper klubbene i mellom har blitt spilt, alle med riktig vinner: 1955 (7-2 h), 1992 (1-0 b) og 1998 (3-1 b).

Hvordan det går i lørdagens kamp? Sikker hjemmeseier. Det må det bare bli.

Manglerud Star Idrettslag Toppfotball er det korrekte navnet på neste motstander. Det blir nesten feil å kalle vår kommende motstander for Manglerud Star, forstadsklubben som ble stiftet tilbake i 1913 og med to Kongepokaler i ishockey. Men laget er nå en formell del av klubben etter sammenslåingen med Oslo Øst FK og draktene er endret fra rødt til de noe mer spesielle MS fargene grønt og gult. Oslo Øst FK som ble stiftet som en paraplyklubb for MS, Oppsal, Abilsø, Nordstrand og Rustad før sesongen 2000. Senere har Nordstrand takket for seg og Hauketo kommet til. Klubben har tilbrakt sine åtte sesonger i 1. og 2. divisjon, alternert mellom Bislett og Lambertseter som hjemmebane og stort sett slitt med en heller skrall økonomi. Nok om det, vi bruker bare MS heretter.

Gamle MS var på nivå 3 i 1983 og i 1999, da Oslo Øst overtok plassen året etter. Tidligere oppgjør mellom MS og Strømmen må vi tilbake til 1975 for å finne. Resultatene klarte vi ikke å spore opp men sesongen endte med opprykk fra nivå fire for Strømmen og en fjerdeplass for MS. Oslo Øst har vi aldri møtt og noen cupkamper mot noen av de to klubbene har det heller aldri vært. Lambertseter Stadion er årets hjemmebane for MS. Tilskuerrekorden på 1100 tilskuere skriver seg fra en Oslo Øst kamp mot Fredrikstad i 2003. Klubbens høyeste tilskuertall er 1565 mot Aalesund på Bislett i 2005.

Manglerud er en drabantby i bydelen Østensjø som fikk trikkeforbindelse i 1957 og t-bane i 1973. Alle blokkene og rekkehusene dukket opp i årene fra 1953 til 1962. Bydelen har ganske nøyaktig 45 000 innbyggere. Ved forrige valg fikk Ap seks mandater i bydelsutvalget, SV to, Venstre en mens Høyre og Fremskrittspartiet fikk tre hver.

MS har hatt en skuffende start med to poeng på tre kamper og jakter sin første seier i morgendagens oppgjør. Med vår bortestatistikk vil i hvert fall ikke det overraske Norsk Tipping som gir 1,30 på hjemmeseier, 4,30 på uavgjort og 4,00 på borteseier. Dog er MS klare for andre runde i NM etter å ha slått GBK 4-1 borte i første runde.

Stallen er ryddet opp i og forsterket, Romeriksinnslag er Andreas Thorud og Stian Kristoffersen som begge er nye foran årets sesong. Andre navn vi legger merke til i stallen er Lorenzo Caroprese og Aleksander Kristoffersen. Hovedtrener for en trenertroika i klubben er Håkon Grøttland, en relativt fersk mann i gamet som med sine 25 år vel er den yngste treneren i de tre øverste divisjonene. Kjell Roar Kaasa er for øvrig leder for Toppfotballavdelingen i MS.

Oss selv da? Med fire poeng på fire kamper kunne det vel ha gått både bedre og dårligere så langt, helst bedre hadde vel de fleste et godt håp om. Ut i første cuprunde ble det også. Påminnelser om statikken på bortebane får vi flere ganger i uka, vi får håpe at spillerne er sterkere psykisk enn oss dødelige som snart tror at det er umulig å vinne på bortebane. Stallen er fortsatt bred den, hvor god den egentlig er vil tiden og tabellen vise. Vi tror øvre halvdel, minst. Da bør poengsankingen starte på Lambertseter 16. mai.

Litt småkjipt å skrive om Fredrikstad 2. Vi hadde de i fjor og gjorde vel en brukbar bakrunnsjekk på de da. Dropper derfor helt geografi (for du husker Kong Fredrik, Sarpsborg, brann og det der…) og klubbhistorie. Samtidig er det jo litt smådølt med 2. lagene generelt. Gå til frontalangrep på rekruttene gjør liksom ikke helt susen. Blir liksom ikke «mora di» – snarere «lillesøstera di»… Få 2. lagene i en egen serie spør du meg. Men, en og annen fordel er det likevel. Til høsten får vi muligheten til å spille på lagets nye og flotte Nye Fredrikstad Stadion. Uten å forskuddtere noe som helst forøvrig, den mandagen skal jeg være i Fredrikstad og legge ut alle flagg og bannere, som vi ennå ikke har mistet,….utover tribunene. Grunnen til at oppgjøret i Fredrikstad er blitt ett mandagsoppgjør har forøvrig ikke noe som helst med lagets 1. lag å gjøre. Nei, Fredrikstad by har derimot fått erfare strømlinger på en lørdag, mot Østsiden, og ville ikke at byen skulle snus på hodet nok en gang i samme terminlisteår. Derfor…mandagskamp.

Uansett, her babler jeg allerede om bortekampen, men nå er det hjemmekamp. Og hjemmekamper liker vi aller best. Ikke helt unatrulig det, i om med at vi alltid vinner hjemme. I fjor burde vi vunnet med 10-0, men måtte nøye oss med 2-0. Jeg tror ikke det var en eneste strømling som ikke var alene med keeperen i den kampen… Selv Per Nygren hadde muligheter for en goal.. Keeperen het forøvrig Staw og er i dag sisteskansen som redder det meste også i Tippeligaen.

I år som i fjor, dette er en kamp vi bare skal vinne. Så banalt enkelt er det. Fredrikstad sender sikkert et brukbart lag, med tanke på en hyggelig reisevei på halvannen time, men uansett skal de ha bank-bank-bank. Seier over 2. lagene på stadion er noe av et «must» spør du meg.

Når det kommer til skadesituasjonen er det rimelig status quo for vår del. Jotto spilte vel b-kampen og bør nå nærme seg matchform. Petter Larsen spilte også endel mot Mjøndalen og bør snart kunne klare 90. minutter. En spiller som Petter Larsen bør etter min mening også få lov å spille seg i form. Derfor bør han starte nå! Situasjonen rundt Trond Olsen er ikke lett og bli klok på. Hva skjer? «Sykestue»-linken på klubbens hjemmesider oppdateres ikke veldig ofte og således er det ikke helt enkelt å kunne forutsi noe. Som sagt er uansett 3. poeng et «must» her. Med tanke på at vi ikke ennå har klart å snu den «vonde» bortetrenden vår blir det også sånn at vi bare «må» vinne hjemmekampene for å ikke falle helt ned i sumpa. Nervepirrende, ubehagelig og kjipt, men sånn er det desverre.

Litt fix and figures:

Form siste kamper (alle turneringer unntatt treningskamper)

Seire Uavgjorte Tap Mål
Strømmen hjemme 2 1 3 12-12
Strømmen borte 0 1 5 5-11
Fredrikstad 2 hjemme 2 0 4 5-8
Fredrikstad 2 borte 2 3 1 14-11

Statistikk innbyrdes (alle turneringer)
Strømmen U Fredrikstad 2 Mål
På Strømmen Stadion (Strømmen) 1 0 0 2 – 0
På Nye Fredrikstad Stadion (Fredrikstad 2) 0 0 1 0 – 1
Totalt 1 0 1 2 – 1

Resultater fra tidligere møter
2007-09-10 Fredrikstad 2 – Strømmen 1 – 0
2007-05-25 Strømmen – Fredrikstad 2 2 – 0
Dersom disse to lagene skulle møtes i dag (og det skal de jo…vel ikke akkurat i dag)

Hjemmeseier Uavgjort Borteseier
På Strømmen Stadion (Strømmen) 63% (1.59) 17% (5.88) 20% (5.00)
På Nye Fredrikstad Stadion (Fredrikstad 2) 63% (1.59) 25% (4.00) 12% (8.33)

Husk at kampen spilles på mandag!

Kilder: nifs.no

Kampen mot Mjøndalen på Nedre Eiker Stadion bør passeres i stillhet. De første 25. minuttene var oppløftende, Strømmen hadde et klart grep om kampen selv om laget ikke spilte seg frem til de helt store sjansene. Nærmest var Blaker`n med et par brukbare muligheter. Etter 25. minutter går rullgardina ned, laget slutter å spille. Pasningsfeilene florerer og det ligner et småguttelag som er utpå der. Jansen klarer ikke å treffe banen (?) med ett eneste utspark… Desverre veldig betegnende. 2. omgang er om mulig enda værre. Blaker`n var likevel veldig nær en utligning. Mjøndalen imponerte heller ikke, men scoret 2 og vi 0. En av svært få tilreisende strømlinger billedla det hele godt; «For å være Strømmen-supporter på tur må du være sadomasochist». Bedre kan det ikke sies.

Det er ikke mye å si om Mjøndalen… Det er et tettsted og administrasjonssentrum i Nedre Eiker kommune i Buskerud fylke. Tettstedet har ca. 8000 innbyggere. Mjøndalen ligger på sørsiden av Drammenselva, 11 km vest for Drammen.

Som klubben selv skriver på sine hjemmesider: «Selv om Mjøndalen Idrettsforening er en allidrettsklubb, er det fotballen som har gjort navnet kjent over hele landet. I likhet med for eksempel Lillestrøm og Sogndal er det fotball folk flest også forbinder med stedsnavnet Mjøndalen.»

MIF ble stiftet 22. august 1910. De er kjent for såvel prestasjonene som de brune draktene. Fra 1920 og frem til begynnelsen av 90-tallet var MIF et av de ledende fotballagene i Norge. MIF var blant annet en av de første klubbene utenom byene som ble cupmester. Det skjedde tre ganger i løpet av 30-tallet. Når det gjelder seriesystemet, vant MIF Østlandsligaen to ganger på 20-tallet. I nyere tid har MIF vunnet seriesølv i 1976 og 1986. I tillegg har MIF vært med i europacupene, og spilt mot bl. a. Cardiff, Bayern München, Wolverhampton, Leicester og Werder Bremen. Mot sistnevnte vant MIF 1-0 på Weser Stadion i 1989. Etter mange magre år i 3. divisjon rykket også Mjøndalen opp i 2 divisjon i 2006. I 2007 kjempet laget helt i toppen, uten at det ble opprykk. Laget startet årets seriekampanje med en knallsterk borteseier over Drøbak/Frogn.

Når det kommer til vårt eget fruktfat ser ting bedre og bedre ut. Det ble en viktig 2-0 seier hjemme over Sprint-Jeløy sist. Faktisk har vi kost oss noen dager på toppen av tabellen. Vel har ikke laget vist seg fra sin aller beste side ennå, men det kommer etterhvert som ting setter seg og vi får viktige spillere klare og i matchform. Vi regner med at Petter Larsen nå er klar for 90 minutter. Mostue nærmer seg re-debut for hver dag som går. Pr. nå er det, ifølge klubbens hjemmeside, «bare» nevnte Mostue, Calle og Ulekleiv som ikke er til disp. for Rydje og co.

Vi håper mange tar turen til Mjøndalen, selv om det ikke blir noen organisert tur fra vår side. 22% av dere mente dette burde være årets tur så det bør bli bra med strømlinger. Det tar i underkant av timen å komme seg til Nedre Eiker.

Litt fix and figures til slutt:

Form siste kamper (alle turneringer unntatt treningskamper):

Seire Uavgjorte Tap Mål
Mjøndalen hjemme 9 3 2 43-19
Mjøndalen borte 7 4 4 27-18
Strømmen hjemme 9 1 5 39-21
Strømmen borte 0 3 11 14-34

Statistikk innbyrdes (alle turneringer):

Mif U Sif Mål
På Nedre Eiker Stadion (Mjøndalen) 3 1 0 10 – 3
På Strømmen Stadion (Strømmen) 3 0 1 7 – 5
Totalt 6 1 1 17 – 8

Resultater fra tidligere møter:

1993-08-08 Mjøndalen – Strømmen 1 – 0 (1. divisjon)
1993-05-16 Strømmen – Mjøndalen 1 – 2 (1. divisjon)
1991-09-01 Strømmen – Mjøndalen 1 – 3 (1. divisjon)
1991-06-02 Mjøndalen – Strømmen 4 – 0 (1. divisjon)
1986-10-19 Strømmen – Mjøndalen 1 – 2
1986-06-22 Mjøndalen – Strømmen 3 – 1
1950-05-14 Strømmen – Mjøndalen 2 – 0
1949-10-30 Mjøndalen – Strømmen 2 – 2

Kilder til denne artikkelen: nifs.no, mif.no, wikipedia.no og strommen-if.no

Da kom sesongens tre første poeng. Dagens hjemmekamp mot Sprint-Jeløy ga ikke bare en velfortjent seier men også tabelledelse. Strømmen ligger på opprykksplass, kan vi avslutte denne sesongen nå?

(Bildet er tatt før bortekampen mot Østsiden – Julenissen holder med Strømmen!)

Første omgang var ikke all verden men samtidig et tydelig skritt i riktig retning sammenliknet med premieren mot Østsiden. Gjestene starter med et ørlite overtak men dette jevner seg ut etter hvert. De få sjansene i omgangen er det Strømmen som står for.

Laget som startet: Jansen; Babs, Reed, Grønlund, El-Barkani; Melbye, Dalen, Kopperud; Castilla, Blaker, Debesay.

Etter hvilen får de 236 tilskuerne se en bedre fotballkamp og et bedre Strømmenslag. Muoi Van Nguyen erstattet Thomas Kopperud og står for forarbeidet til sesongens første seriemål da han nydelig legger opp til Fredrik Blaker Larsen som setter ballen i nota med keiva etter 53 minutter. En slags stillingskrig etter dette, Strømmen spiller seg til noen halvsjanser mens Sprint/Jeløy stort sett får sine muligheter på dødball. Strømmen virker tryggere på defensive dødballer enn vi husker fra fjoråret, mye takket være blant annet Jo Grønlund og Eirik Jansen. Hvem førstnevnte er sønnen til er ikke vanskelig å se for de som er litt oppi åra eller har sett sportssvisj eller hva det heter på tv. Når kampen går inn i det siste kvarteret ligger det et mål i lufta, enten etter dødball for Østfoldingene eller på kontring for hjemmelaget. Petter Larsen kom også inn i pausen og spiller sin første obligatoriske kamp på nesten seks år i den rød og grå drakta. Han er delaktig i de fleste kontringsforsøkene og fire minutter før slutt skjærer han fint inn fra kanten og serverer ballen til Lamptey (kom inn for Blaker) som til tross for at han ikke lenger har drakt nummer 23 setter ballen i tomt mål. Babs kåres til banens beste spiller og det er det vanskelig å si seg uenig i, det var mange gode men Babs var best.

Da er foreløpig status serieledelse og opprykksplass, i hvert fall helt til mandag kveld. Kunne det være mulig å avbryte seriespillet i Norge i dag? I så fall ville det neste sesong være duket for det 35. Romeriksderbyet etter krigen – det første noensinne på nivå 2 i seriespillet – og gode muligheter for Strømmen Idrettsforening til å vinne sin fjortende seriekamp lagene i mellom, Lillestrøm står bokført med kun elleve triumfer (i serien) mot Romerikes Stolthet.

Vi startet med 0-1. Sprint med 1-0. Nå skal lagene møtes på Strømmen stadion. Vi tar en titt på kampen i 2. serierunde, og Sprint/Jeløy især.

Vi kan begynne med litt geografi. Det forutsettes at du vet hvor Strømmen ligger. Jeløy også? Vel, kort fortalt er Jeløy en av Ytre Oslofjords største øyer, ca 1. mil lang og vel 4 km bred. Alt i alt vel 19 kvadratkilometer stor. Jeløy er del av Moss. Mot øst ligger øya ned mot Mossesundet, i sørøst mot Værlebukta. Ut fra det sør-vestlige neset ligger Gullholmen med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløy ligger Bile og Bevøya, mens nordsiden vender mot Sons-kilen. Fram til 1946 var Jeløy en egen kommune, under navnet Jeløy kommune.

Skal vi se på det som kanskje kan anses som noe mer interesant så kan vi fortelle at Jeløy`s største idrettslag heter…nettopp….Sprint/Jeløy. Klubbens stiftelsesår er 1926, da både Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint ble stiftet. De to klubbene slo seg sammen til Sportsklubben Sprint-Jeløy 11. oktober 1940. Klubben har i dag over 400 aktive medlemmer. Sprint`s hjemmebane heter Bellevue og er naturgress. Det trenger vi ikke å bekymre oss for før til høsten… Sprint vant 1-0 over Stabekk 2 i serieåpningen. Egentlig er det fint lite mer å fortelle om klubben. De har liksom aldri vært noe høyere opp i divisjonssystemet, rett og slett en litt småkjiip historie totalt i skyggen av Moss FK (de med ekle gule og svarte drakter). Sitter likevel med en følelse av at folk fra Jeløy ser på seg selv som litt «finere» og «slickere» enn folket fra fastlandet. Arrester meg hvis jeg tar feil. Men for å sitere Børchan – » Det tror jeg ikke at jeg gjør.» Vel, en liten ting til kan vi nevne om Sprint. Damelaget deres har vunnet noen serie- og cupmesterskap mellom 1984-93. Men ganske likt Strømmen har de vel ikke noe lag på spinnesiden lenger..?

Jo, noen Sprint-resultater i år, foruten serieseier:

Tap 1-6 for Moss
Seier 3-2 over Lisleby
Seier 4-2 over Kurer
2-2 mot KFUM
Tap 2-4 for Askim

Så var det ståa der stå`n gjelder. Situasjonen hos vårt kjære Strømmen. Seriestarten var alt annet enn oppløftende. Et nitrist resultat i en nitrist kamp, på en nitrist vårbane. Og nettopp her ligger mye av svaret mener vi. De grå er et spillende lag, hvilket var alt annet enn lett på en særs tung gressbane. Vi er derfor veldig optimistiske med tanke på helgens kamp. Hjemme skal vi være best, hjemme på kunstgresset går ballen dit du ønsker, i det tempoet du ønsker. Legger vi til at vi har et håp om at Petter Larsen og Trond Olsen blir klare til denne kampen ser vi ikke noe annen løsning enn en relativt enkel seier. Calle Gran og Jan Otto Mostue blir ikke klare. Et kjempeslag var det også at Marius Ulekleiv røk achillisen på onsdag og er borte for resten av året.

Som en liten kuriositet kan vi vel nevne at Sprint spiller i hvit og blått. Hadde vel da vært jævlig passende om vi har rødt og grått..?

Kilder til denne artikkelen er Sprint`s hjemmesider og Wikipedia.

Østsiden IL – Strømmen IF 1-0 (0-0)

Hva skal man si? Det var i hvert fall lite å glede seg over på Østsiden Idrettsplass, muligens med unntak av de tre poengene som havnet hos Drillos gamle kommunistklubb. To hundre av de 250 fremmøtte var vel fornøyde når dommeren blåste i fløyta for siste gang.

En våt og tung bane inviterte ikke til festfotball, og festfotball ble det heller ikke. Apropos fest, tolv av de cirka femti tilreisende Strømlingene hadde muligens hatt en aldri så liten fest på toget ned til Plankebyen. Til tross for at viljen var der ble ikke dette fulgt opp av spillerne.

Kampen kan kort beskrives som en sjansefattig forestilling hvor ”første målet vinner” var inntrykket man fikk etter bare få minutters spill. Da var det dumt at det var vertene som fikk den omtalte scoringen to minutter ut i andre omgang. Etter hva hukommelsen tillater oss å referere så var det en fin lobb over vår gode keeperdebutant Eirik Jansen som endte i nettmaskene. Det forrige målet vi så Jansen slippe inn var også i nærheten av en lobb, men da voktet han målet for en mindre sympatisk Romeriksklubb. Det blir vel feil å si at hjemmeseieren var ufortjent men denne kampen kunne ha vippet begge veier. Vår eneste store målsjanse kom minuttet etter at hjemmelaget hadde tatt ledelsen da en cornersituasjon ble reddet på streken. For øvrig burde Jo Grønlund ha avverget hjemmelagets seiersmål. Mot slutten jaget Strømmen utlikningen men et par litt for høye distanseskudd fra Sigurd Dalen var det nærmeste vi kom et poeng.

Det betyr at vår siste borteseier i serien fortsatt er fra en septemberdag på Bruvollen i 2006. For de uinnvidde er dette hjemmebanen til vår superreserve Fredrik Blaker Larsen. Hvor super han var i dag kan kanskje diskuteres. Men vi skal ikke deppe for mye. Gutta fikk riktig nok ikke til noe særlig av det man bør kunne forvente men det er god til å rette på det i de 25 kommende kampene. Mishagsytringene som kunne høres fra tribuneplass var nok et uttrykk for frustrasjon der og da og ikke noe annet. Blå drakter? Ville grå drakter ha vært for like hjemmelagets hvite eller har vi ikke ordentlige drakter ennå?

For de tilreisende supporterne som valgte å ta toget var det en fin dag hvis man ser bort i fra resultatet og økonomien til den ene personen som valgte taxi fremfor tog hjem til Strømmen. Vi har som du ser rappet noen bilder fra andre steder på www. Da Frank Grønlund ble observert luskende rundt på banen velger vi å anonymisere bildene selv om en utestengelse fra Åråsen neppe hadde svidd spesielt mye.

Vi skal hevne oss. Om en uke går det ut over Sprint/Jeløy.

(Bilder kommer)

Så er det endelig dags. Dags for seriespill. Dags for kamp om poeng. Dags for kampen om å overleve, eller som for vår del rykke opp. Strømmen Idrettsforening, også kjent som Romerikes stolthet, reiser til Fredrikstad i 1. runde. Dette for å ta seg an klubben øst i byen, med det dermed kledlige navnet Østsiden.

Østsiden er nyopprykkede i 2. divisjon. Laget har levert en veldig god forsesong og er av flere medier tippet høyere enn hva vanlig er for nyopprykka lag. Klubbens fotballavdeling har i år et budsjett på 2,2 millioner.
Her er litt historikk om klubben:
I 1937 anla Østsiden sin egen grusbane og i 1948 ble gressbanen åpnet. I 1959 åpnet man treningsbanen og ytterligere en treningsbane ble åpnet syd for Nabbetorp skole i 1987.
Av sportlige meritter må nevnes fotballagets 2-1 seier over Lyn i kvartfinalen i 1962 og 2. plassen i 2. divisjon samme år. På ungdomssiden har det blitt en rekke kretsmesterskap samt juniorfinale i NM i 1955 og sølv i Norway Cup i 1975.

Norges Fotballforbund innførte ferdighetsmerke i 1953 og lagets Thor Magnussen var den første i landet som klarte gullmerket. Andre kjentfolk med bakgrunn fra klubben er FIFA-dommer Tore Hollung, landslagssjef Egil Roger «Drillo» Olsen og mangeårige proff Jørn Andersen.
Fra om med 1. Januar 2008 gikk klubben inn for et samarbeid med Fredrikstad HK for å samle en stor klubb med både gutte- og jentelag. Det nye navnet ble Østsiden IL Fredrikstad.

Østsiden har, som nevnt, gått usedvanlig godt i vinterens treningskamper, hvor de på de syv første hadde 6-1-0. Her er noen utvalgte resultater:

Seier 2-0 over Ørn-Horten
Tap 1-2 for svenske Oddevold
Seier 5-0 over Lisleby
Seier 3-0 over Kjelsås
Tap 0-3 for Sparta Sarpsborg
Seier 2-1 over Selbak
Uavgjort 2-2 mot Skjetten
Seier 3-1 mot Ås

Når det kommer til vårt eget lags situasjon ser ting ok minus ut. Jan Otto Mostue er beklagligvis skadd og følgelig uaktuell til denne kampen. Nå viser det seg at skaden til JOM ikke har en så alvorlig som først antatt og han kan bli raskere klar enn først antatt. Når det er sagt har vi god dekning sentralt på midtbanen. Verre er det derimot at Petter Larsen ikke blir klar. Armbruddet han pådro seg før han kom hjem har ført til at han fortsatt ikke er kampklar. Trond Olsen hersker det også noe uklarhet om. Dette er 3 av våre beste spillere. Men, laget har i år en god dekning på alle plasser og savnet trenger ikke bli så katastrofalt som det kan høres ut.

Vi har definitivt hatt en bedre forsesong enn hva tilfellet var ifjor. Det har blitt en hel del seire, senest en fin 4-1 seier over Lofoten. Når det er sagt har vi tapt alle kampene mot hva vi kan anta blir topplag på dette nivået. Jeg tenker først og fremst på Mjøndalen, Bærum, Skeid og Raufoss. Det skal derfor bli veldig spennende å se hvor vi står når sesongen nå begynner. At strømlingene er optimistiske med tanke på sesongen viser også meningsmålingen våres. Over 50% av de avgitte stemmene tror SIF havner mellom 2-6. plass. 10% har tippet høyere….

Greyhoundsweb tror vi kommer til å stille med tilnærmet likt lag som vi gjorde i treningskampen mot Lofoten. Dermed skulle det bli noe sånt som dette:

Jansen, Krogsgård (Babs), Ulekleiv (Olsen), Grønlund, El Barkani, Kopperud, Moui, Dalen, Rexhaj, Melby, Castilla

Jeg regner med at det vil reise en del strømlinger nedover til denne kampen. Selv reiser endel av oss med tog. Uansett er det viktig at alle strømlinger som blir å finne der nede samler seg sånn at vi står best mulig rustet til å støtte gutta. Jeg håper vi slipper å se Strømmen-folk på helt andre deler av tribunen enn hvor majoriteten står. Vi trenger alle stemmer og hender vi kan oppdrive.

Legg forøvrig merke til at vi nå har lagt til tabellen i våre linker. Enkelt og greit – kun for deg!

Kilder til denne artikkelen: wikipedia.no og Østsiden sine hjemmesider.

For de som måtte lure. Noen få tapre Strømmen-tilhengere hanket seg opp til Lillehammer pr. tog og buss for å se sitt kjære Strømmen tape for noe som, selv etter en brukbar mengde brigg, så ut som et heller skralt Lillehammer.

Hvorfor turreferatet kommer så sent spør du kanskje? Vel, for det første tok det 3 dager å komme på nett igjen etter turen, dernest har det vært så bra vær at hvis du har sitti å nilest på nettet i disse dager er du sannsynligvis ute å kjøre….

Det hele startet på L.strøm (jeg klarer ikke å skrive hele navnet) stasjon. Mens vi satt utenfor kom en taxisjåfør bort og syntes det var tøft at Strømmen-gutta var på den siden.. Men det var ikke tøffere enn at de selv der nede nå har begynt å ta i bruk de rød og grå fargene på skiltene. Hvilket jo vi selvfølgelig syntes var like deilig som et Lillestrøm uten Tom Lund.

Nuvel. Må jo si at jeg skjønner utmerket godt at vi i Norge sliter med utslipp av farlige gasser grunnet mye privat bilkjøring. Når NSB tar 360 spenn en vei til Lillehammer er det faktisk billigere å kjøre. Noen (stortinget) bør seriøst ta tak i NSB. Som en kjent greker sa; – jeg reiser til Athen for den prisen! Uansett, tog er en fantastisk reisemåte. Behagelig, god plass, sosialt og ikke minst flotte dasser, bedre enn en gjennomsnittsleilighet på Grùnerløkka faktisk. Da vi også fikk fixet oss miniprisbilletter til 199,- var det tross alt til å leve med likevel. Selv om 199,- fortsatt er dyrt. Skal gi meg med det nå. Vel, ikke helt, fordi vi måtte hoppe av den behagelige togkupeèn på Hamar for å fortsette ferden pr. buss opp til Lillehammer. Men, da vi kom til Hamar var dette bare formaliteter å regne…

Da vi etter noen timer med kollektiv transport, i ulike former, endelig ankom OL-byen var det fortsatt et par timer til kampstart. En lillestrømling sjekker da ut den lokale kebaben, en strømling sjekker ut det lokale ølet. Derfor gikk turen sporentreks til puben Nickers hvor vi ble møtt av et par lokale guider med sterke strømmensympatier (bildet). På Nickers ble det kollektive reisefølget også supplert med en og annen strømling som har funnet seg fruntimmer i port 4 på Kvitfjell. Med søkke og snøre var vi nå sikre på at vi skulle kunne gi lyd fra oss på det verdenskjente fotballstadionet Stampesletta. Vi var tross alt nærmere ti stykker….(uff), samt at flere var ventet på stadion. Etter å ha testet de lokale bryggerimetodene i Oppland (nei, vi drakk ikke Gammel Oppland) (da..) gikk etterhvert turen til Stampesletta. Takk og lov for lokale guider. Ikke fordi det (tilsynelatdende) var så vanskelig å finne frem, men herregud så mye oppover. Hadde vi ikke gått rett på hadde vi aldri orket/rukket å komme frem. Fløybanen i Bergen blir som en liten bakketopp å regne. Sånn er det i en by som ikke trenger å «bygge opp» for å fixe en hoppbakke for OL..

Selve Stampesletta stadion var en koslig opplevelse. Fin ståtribune, med avsatte plasser til bortesupportere, veldig bra. Tribunen hadde også en fin høyde over matta, slik at det var en fryd å henge opp alle mulige flagg vi hadde med. Ca. et flagg pr. gubb.. Som nevnt tidligere, Lillehammer fremsto ikke som noe veldig godt lag, selv om vi ikke evnet å dybdeanalisere dette. (imponert over Jendor som hadde karaktersatt alle Strømmenspillera). Derfor var det også bittert at vi ikke dro med oss et eller 3 poeng hjemover. Som tidligere i sesongen ble det norgesmesterskap i å slippe inn 2 eller flere mål på kortest mulig tid, 3 minutter denne gangen. Det ble kostbart. Desverre.

Av en eller annen merksnodig grunn viser det seg at flere strømlinger ikke samler seg på vårt felt av tribunen. Vi hadde blant annet han Uggla-tilhengeren som satt helt malplassert i gresskråningen på motsatt side. Sært folkens!

Hjemturen ble av den rimeligere løsningen. Vi var så heldige å få sitte på med spillerbussen hjem igjen. Godt for lommeboka, verre for følelseslivet dagen derpå.. Morsom tur ble det ihvertfall. Neste utfart håper vi ennå flere vil være med, samt at de som faktisk er på det aktuelle stadionet ser sin rettmessige plikt til å fylle opp bortetribunen.

Så er det klart. De rød og grå går gjennom sesongen 2007 uten å ta en eneste borteseier! Overhodet ingen kan skjønne at Korsvoll kan ha et fotballag så høyt oppe i divisjonene, men det har de, og de vant 2-1 over de grå lørdag. Dermed er det på det rene at SIF ikke har maktet å reise hjem med 3 poeng under årets sesong. Strømmen skapte noen sjanser de første 20 minuttene, men etter at Korsvoll tok ledelsen i nettopp det 20. minutt var det heller nakent fra de grå ut kampen. Debesay (bildet) reduserte til 1-2 i det 84. minutt, men nærmere kom aldri de grå. Det er vel ingen overdrivelse å si at neste sesong må bortestatistikken forbedres radikalt skal vi ta noen steg fremover.

Det var sydlandsk temperatur på tribunen da Kjelsås Idrettslag fra Grefsen gjestet Strømmen Stadion i ettermiddag. Gjestene med landets laveste fotballtrener hadde ingen ting å stille opp med mot et lekent og hardt arbeidende hjemmelag i fri utfoldelse.

Riktig nok var det sola og ikke de 135 betalende tilskuerne som sørget for den sydlandske temperaturen på tribunen men uansett var dette en fotballkamp som virkelig varmet. Som om det skulle være nødvendig. Strømmen åpner best og etter et par halvsjanser kommer den første store da Sigurd Dalen skyter på oversiden av tverrliggeren fra tretti meters hold etter et kvarter. Et kvarter eller der omkring senere setter først Thomas Kopperud et innlegg sikkert i nettaket for deretter å få gult kort for overdreven feiring. Men selv om dommeren tilsynelatende ikke ønsket sydlandske forhold fortsatte rødbuksene (Dagbladet kalte oss det annenhver helg da vi spilte i eliteserien) dominansen med et snev av sydlandsk spill. Fem minutter tok det før Sigurd Dalen økte ledelsen til 2-0 med et sikkert straffespark. Da Tommy Frydenlund fra den gamle storheten Gjøvik-Lyn blåste for pause hadde vel ikke Kjelsås hatt noe som liknet på en målsjanse.

Det må være lov å si at en 2-0 ledelse er allment kjent som en farlig ledelse. Fem minutter tok det før det var slutt på den farlige ledelsen. Nahom spilles fri og avanserer med ballen før han slår et presist overlegg til Risanger som sørger for 3-0. Noen strakser senere putter Dalen sitt andre for dagen. Her kunne det blitt mye. Men noe særlig mer ble det ikke. De som var skuffet over at snittet på to straffespark pr kamp har gått ned etter Kisa kampen fikk noe å glede seg over ti minutter før slutt. Kjelsås reduserer til 4-1. Hvor mange av de ni straffene som har blitt dømt i seriekampene våre hittil har egentlig vært straffe? Trolig bare dem vi har fått…. Minuttet senere fastsatte Thomas Kopperud resultatet til 5-1 i gråtrøyenes (Dagbladet kalte oss det annenhver helg da vi spilte i eliteserien) favør.

Bra dette her gutter. Spesielt dagens kamp men også sesongen så langt, noen husker kanskje hvordan det gikk i treningskampene? En tredjedel av seriekampene er unnagjort og vi har sanket sammen ti poeng, noe som plasserer oss på øvre halvdel for første gang i år. Fem poeng til nedrykksplass er bra og kan med litt velvilje kalles en luke. Nå venter et reservelag på en snudd bane i Skien før vi får oppleve en dose kraftfotball da Eidsvold Turnforening kommer på besøk om to uker. Vi har vel fortsatt ikke fått revansje for det forsmedelige 7-4 tapet mot eidsvollingene i 1981?

Etter fredagens tjuvstart av den sjette serierunden har Strømmen beveget seg opp på den øvre halvdel av tabellen. Sjette plass og bare ni poeng til opprykk nå. Eventuelt tre poeng til nedrykk hvis noen skulle ønske å se den veien. Resten av kampene i runden vil trolig justere tabellposisjonen vår noe ned.

Kampen mot et svekket aristokratisk andrelag fra Østfold var kampen vi skulle vinne. Selv om FFK stilte med et par kjempekjøp – for eksempel en svær spiss og en begredelig venstreback – så var det lørdagens eliteseriekamp mot Vålerenga som var fokus i Plankebyen denne helga. Man kan jo ikke bruke folk som på lørdagskvelden skal sitte rolig på benken i en 2. divisjonskamp dagen før, dem kan jo bli slitne.

Strømmen stilte med følgende lag: Bent Brattbakken – Babs Akinyemi, Trond Olsen, Fredrik Mosengen, Nasser El-Barkani – Thomas Melby, Sigurd Dalen, Thomas Kopperud – Andreas Castilla, Christian Lamptey, Gezim Beqiri. Noe som skulle vise seg å være mer enn nok. Før pause ble det skapt mange store sjanser men det drøyde helt til omgangens siste minutt før Christian Lamptey (bildet) sørget for kampens første mål.

Andre omgang ble minst like mye enveiskjøring som den første. En mengde med sjanser ble misbrukt både før og etter 2-0 scoringen som kom kvarteret før slutt. Imponerende defensiv innsats av plankereservene forresten, dem hadde ti mann innenfor egen sekstenmeter og lot oss få avslutte tre ganger etter en corner før den fjerde avslutningen, fra Melby, endte i nettmaskene.

Dette var vår beste kamp så langt i årets sesong. Vi skaper en masse sjanser og kombinert med den defensive tryggheten er det full kontroll fra start til mål. Men det skal samtidig legges til at vi møtte er redusert og uinspirert B-lag som trolig hadde tapt mot de fleste denne fredagskvelden.

Kun 120 personer – 6 færre enn på forrige kjerringkamp – fant det bryet verdt å betale for å se på Strømmen i dag. Banens beste ble kåret ved hjelp av avstemning pr mobiltelefon og ikke uventet ble det nok en gang Babs. Og det var nok riktig det selv om det trolig gikk hardt utover kontantkortene til enkelte med hettegensere og capser på tribunen. Tre poeng på Stampesletta nå, og tre til hjemme mot laget til ”stemmen fra gresset” så blir det bra dette.