Etter kampen mot Mjøndalen 26. september plukket Antidoping Norge ut åtte av spillerne våre til dopingtest. En måned senere var A-prøvene ferdig analysert. Da ble det klart at en av spillerne hadde testet positivt. Nå, to og en halv måned senere, er B-prøven også analysert.

Greyhoundsweb har brukt tiden til å se litt nærmere på dopingbestemmelsene i idretten. Hva er doping? Hvorfor doper idrettsutøvere seg? Hva skjer når noen tester positivt? Hva skal til for å bli dømt? Hva skal til for å bli frikjent? Hvem testet positivt etter kampen mot Mjøndalen?

(fra 14. desember – mer kommer)

.

Hva er doping?

De fleste vil svare at doping er idrettsutøvere som bruker ulovlige stoffer eller metoder (f.eks bloddoping) for å prestere bedre i sin idrettsgren. Men så enkelt er det nok ikke. Idrettens definisjon av doping kan du lese på hjemmesidene til antidoping Norge. Kortversjonen er bruk eller besittelse av ulovlige stoffer, medvirkning til forutnevnte og hvis man ikke møter til dopingtest. Alle stoffer som er ulovlige er oppført på den såkalte dopinglista (se neste avsnitt).

For at et stoff skal havne på dopinglista må minst to av de tre kriteriene under være gjeldende:

•             Stoffer eller metoder som har potensial til prestasjonsforbedring

•             Helserisiko for utøver

•             Brudd på idrettens anseelse

Det betyr altså at mange stoffer og legemidler uten noen som helst prestasjonsfremmende effekt står på dopinglista. Hvis et stoff kan være en helserisiko for utøveren og i tillegg regnes som skadelig for idrettens anseelse er stoffet ulovlig og skal stå på dopinglista. Cannabis og GHB er to eksempler på dette.

 .

Dopinglista

Det er World Anti-Doping Agency (WADA) som bestemmer hvilke stoffer (og metoder) som er forbudt å benytte innen idretten. Forbudte stoffer og metoder står på dopinglista. Dopinglista er delt inn i tre kategorier:

1) Stoffer som alltid er forbudt å bruke (konkurranse, trening, fritid). Her er alle de kjente greiene som anabole steroider, veksthormoner, EPO, bloddoping, gendoping og kamuflerende midler listet opp. Stoffene er prestasjonsfremmende og det er dette  folk flest forbinder med doping; Juks og bedrag – finske skiløpere og østtyske kulestøtere.

2) Stoffer som er forbudt å bruke under konkurranse. Stoffer som er listet opp er bl.a hasj, marihuana, ecstasy, GHB, efedrin, kokain, amfetamin, forskjellige varianter av disse stoffene samt noe annet. Partydop er en beskrivelse som passer på de fleste av disse stoffene. Men også smertestillende stoffer som f.eks morfin og kortison er listet opp her, og det samme er tyngre misbrukerstoffer som for eksempel heroin. Med unntak av de smertestillende stoffene og enkelte andre som for eksempel efedrin er det ingen som bruker stoffer i denne kategorien for å bli en bedre idrettsutøver eller for å prestere bedre der og da. Som tidligere nevnt er alle stoffene i denne klassen kun forbudt i forbindelse med konkurranse. Hvis man blir testet på trening og testen gir positivt utslag på for eksempel hasj, GHB eller kokain vil det ikke bli reist dopingsak.

3) Stoffer som er forbudt i noen idretter og kun under konkurranse, for eksempel betablokkere (senker pulsen) i skyting, bueskyting og biljard samt alkohol i bowling og karate. Som kjent blir man enormt mye bedre i bowling etter fem-seks halvlitere, jeg gjør i hvert fall det.

.

Hvor mange?

Årlig tester Antidoping Norge mellom 2500 og 3000 idrettsutøvere. Ca 200-300 fotballspillere testes årlig og er med unntak av ski den idretten hvor det testes flest utøvere. I løpet av de ti årene fra 2000 til og med 2009 er 93 norske idrettsutøvere dømt for brudd på dopingbestemmelsene. Hittil i år har 11 utøvere blitt kjent skyldige i en dopingsak (2 av sakene er anket) og i tillegg er det noen få saker som ennå ikke er anmeldt. Av årets 11 saker er det 5 vektløftere som har testet positivt på anabole steroider, 5 utøvere i andre idretter hadde røyka noe de ikke burde ha gjort (testet positivt på cannabis) og sistemann hadde brukt amfetamin.

.

Hva?

Anabole steroider er stoffet som er funnet i 56 av de 104 dopingsakene nevnt i forrige avsnitt. På andreplass følger cannabis med 21 saker. På tredjeplass med 11 saker er personer som har nektet å møte til  dopingtest og på fjerdeplass er efedrin som er funnet i 7 av sakene. Amfetamin er funnet i 5 av sakene og kokain i 4. Sortert på særidretter topper ikke overraskende  vektløfting/styrkeløft statistikken med 26 dommer. Deretter kommer fotball med 13 og innebandy med 7 dopingdommer. For øvrig finner man idretter som amerikansk fotball, luftsport, golf og snøscooter representert på statistikken.

De 13 fotballspillerne er dømt for anabole steroider (8 stk), cannabis (3 stk), amfetamin (1) og nektet test (1). Hvis vi slår sammen fotball, innebandy, ishockey og håndball får vi til sammen 27 dopingsaker de siste ti årene. Sortert på de forskjellige stoffene sier tallene da 12 for anabole steroider, cannabis 7, kokain og amfetamin 3 hver, efedrin 2 og 1 som har nektet testing. 

.

Hvorfor doper idrettsutøvere seg?

Vi trodde at det store flertallet som avgir en positiv dopingprøve var juksemakere. Altså idrettsutøvere som bruker ulovlige stoffer for å bli bedre enn konkurrentene. Men der tok vi feil, veldig feil. Ved å se på de 27 dopingsakene i lagidrettene nevnt over er det sannsynligvis ikke fler enn 4-5 av utøverne som har brukt ulovlige midler for å bli en bedre idrettsutøver og/eller prestere bedre i en bestemt konkurranse. Grunnen til at vektløftere bruker anabole steroider er åpenbar. Grunnen til at en 4. divisjonsspiller i fotball gjør det samme er ikke like åpenbar. Men uansett om grunnen er den kommende strandsesongen, kroppsbygning som hobby eller deltidsarbeid som pengeinnkrever har det svært lite med fotball å gjøre. Selv om vi ikke har undersøkt alle de andre dopingsakene like grundig mener vi at forholdet mellom «prestasjonsfremmende doping» og «vanlig (mis)bruk av ulovlige stoffer» er omtrent det samme. At vi har belegg for å konkludere med at de færreste dopingtatte har brukt ulovlige stoffer av prestasjonsfremmende grunner er i hvert fall hevet over enhver tvil.

.

Skyldig eller uskyldig?

I tillegg til de 104 sakene som har endt med dom er det de siste ti årene er det 13 saker som har endt med frikjennelse (ev påtaleunnlatelse) og 1 sak hvor utøveren kun fikk en advarsel. Hva som skjer etter en positiv prøve ser du i bildet til høyre. Når det gjelder vår mann har saken nå kommet til den tredje eller fjerde boksen (på bildet) hvor Antidoping Norge utreder saken. Spilleren har forklart seg, B-prøven er analysert og vi antar at det er vitneavhør og uttalelser fra medisinske eksperter som gjør at Antidoping Norge fortsatt ikke har avgjort om saken skal anmeldes eller henlegges. Det er påtalenemnda som har det avgjørende ordet i den saken. Hvis de anmelder saken gjøres det til domsutvalget i Norges Idrettsforbund. Domsutvalget vurderer saken opp mot NIFs lov og finner tiltalte skyldig eller ikke skyldig. Ved en fellende dom kan denne ankes av utøveren og saken kommer i så fall opp for NIFs appellutvalg hvor endelig avgjørelse fattes.

Strømmenspilleren har i sin eneste uttalelse til media forklart at han er like overrasket som alle andre og at han ikke har dopet seg bevisst. Hvis en utøver har fått i seg et forbudt stoff uten viten og vilje og selv ikke har noe grad av skyld i saken skal vedkommende frikjennes. En rekke nasjonale og internasjonale utøvere er frikjent i tilsvarende saker. De mest kjente sakene i Norge er Andreas Strand, Trine Lise Hattestad og Nduro. Utenfor landets grenser er Ross Rebagliati (fikk tilbake OL gullet i 2002), Gilberto Simoni og Richard Gasquet (fransk tennisspiller) noen av mange eksempler.

Med ujevne mellomrom lister avisene opp forskjellige dopingsaker hvor de mener forklaringene fra utøverne er morsomme og sannsynligvis lite troverdige (klikk her for eksempel fra Dagbladet). Dette er virkelig journalistikk på høyt nivå. Det skilles ikke mellom dømte og frikjente, og i farta «glemmer» avisene å nevne at det i slike saker er omvendt bevisbyrde som gjelder. Det hjelper nemlig svært lite å finne på en god historie om at mora di sa at det hvite pulveret i posen bare var rent mel eller at du har hatt sommerjobb i en kaffebutikk i Amsterdam. Når det foreligger en positiv dopingprøve er det utøveren som må bevise at han har fått i seg det ulovlige stoffet uten skyld, og hvis domsutvalget etter å ha sett og hørt bevisene mener at det er rimelig tvil om at utøveren snakker sant blir det en fellende dopingdom. (Av en eller annen grunn ser det ut til at Dagbladet ikke har med historien om hun spydkasteren som påsto at hun hadde spist dopet kylling etter en positiv dopingtest…).

.

Straff

Les gjerne  regelverket selv ved å klikke her, vi anbefaler et par års jusstudier før du klikker. Ikke blir du særlig mye klokere av det heller. Vi sjekket heller de drøyt hundre norske utestengelsesdommene i løpet av de siste ti årene. En positiv test på stoffene i kategori 1 (forbudt i konkurranse, trening og ellers) vil i så og si alltid bety to års utestengelse. Stoffene og metodene i denne kategorien kjenner vi fra blant annet DDR, amerikansk friidrett, finsk langrenn, Juventus og de fleste sykkelløp siden åttitallet. Utvilsomt prestasjonsfremmende, altså det man til vanlig legger i ordet doping, juks for å bli bedre enn konkurrentene. Dog gjelder ikke det alle. Dessverre er det også en håndfull «vanlige ungdommer» som har blitt utestengt to år for steroider de siste årene, bl.a to fjerdedivisjonsspillere fra Buskerud og to innebandyspillere i henholdsvis 3. div og bedriftsserien.

Når vi leste igjennom dommene etter en positiv test på stoffer i kategori 2  (kun ulovlig i konkurranse, ikke ulovlig på trening eller i fritiden) ble vi rimelig overrasket. I de forskjellige mediene refereres det stadig til utenlandske utøvere som har blitt utestengt for bruk av ecstasy, kokain og andre typer «partydop». Mark Bosnich, Sebastian Euguren, Adrian Mutu, Claudio Caniggia, Moris Carrozzieri og han gale keeperen til Columbia for å nevne noen. Ingen av dem har blitt utestengt mer enn ti måneder, og bl.a i England er hovedfokuset ved en slik dopingdom at spillerene skal gjennomføre et avvenningsprogram, ikke at han skal utestenges i lang tid. I Norge er de to siste dommene for cannabis på henholdsvis åtte måneder og ett år. Etter en positiv test på alle andre såkalte partystoffer er de norske utøverne som er tatt dømt til to års utestengelse. Dopingbestemmelsene åpner for å differensiere straffeutmålingen, men med unntak av en sak i 2003 skjer ikke det i praksis (med cannabis som et selvsagt unntak, men også her er norske dommer strengere enn ellers i Europa).

.

Er det virkelig mulig?

Nå som vi vet mer om temaet doping dukker det opp noen spørsmål…

Såkalt partydop er sjelden eller aldri prestasjonsfremmende i noen idretter, og selv om en joint muligens kan roe nervene og pulsen til en skiskytter på standplass vil jeg tro at det er noe som i praksis skjer svært sjelden. Har man vært på kokainfylla dagen før en håndballkamp kan ikke det sies å være spesielt prestasjonsfremmende. Men spilleren vil selvfølgelig teste positivt hvis kontrollørene dukker opp etter håndballkampen neste dag. De aller fleste stoffene i kategori 2 står på dopinglista på grunn av at bruk kan være en helserisiko for utøveren og i tillegg skader idrettens anseelse. Alle stoffene er som tidligere nevnt kun ulovlige under konkurranse og ikke på trening. Spørsmålet blir som følger: Hvorfor er det mer skadelig for helsa og for idrettens anseelse å knipse ecstasy dagen før en fotballkamp enn dagen før en fotballtrening?

.

Over til straffeutmåling. For GHB, ecstasy, kokain og andre sammenlignbare stoffer i kategori 2 (dopingklasse S6) dømmes utøveren konsekvent til to års utestengelse i Norge. I andre land (f.eks Brasil, UK, Italia, Australia, Spania) varierer utestengelsene i tilsvarende saker fra fire måneder til ett år. Hvis f.eks en Tippeligaspiller domfelles i en dopingsak kan i tillegg klubben umiddelbart rive kontrakten de har med spilleren i fillebiter.

Tester man positivt på kokain etter trening skjer det ingen ting. Blir man tatt av politiet for bruk og besittelse av kokain (til eget bruk) får man en bot på pluss minus 3000 kroner, omtrent det samme man får for å snakke i mobilen når man kjører bil. Kjøp og bruk av cirka 50 gram kokain = ca 100 timers samfunnstjeneste (Myggen). Tester man positivt på kokain etter en konkurranse blir man utestengt fra all organisert idrett (inkl trening og alt annet) i to år, blir i praksis kasta på hue og ræva ut idretten og mister jobben hvis man har levebrødet sitt innen idretten. Rekk opp hånda hvis du synes dette er greit. Hvis du sitter med armen i været bør du minne deg selv om at det er mennesker vi snakker om.

.

Neste spørsmål er det samme som flere utøverorganisasjoner for tiden diskuterer heftig med WADA. Hvorfor står såkalt partydop og andre stoffer med absolutt ingen prestasjonsfremmende effekt på dopinglista? Lederne for de engelske og australske spillerorganisasjonene beskriver WADAs synspunkter og argumentasjon som ”utdatert” og ”meget upassende”.

.

Et tenkt eksempel danner utgangspunktet for det siste spørsmålet: En 18-åring fra Høland har det siste halvåret tidvis vanket i et miljø han ikke burde. Det forstår han selv og med hjelp fra familien er han på vei tilbake til fotballmiljøet. Etter en 5. divisjonskamp mot Åkrene 2 dukker dopingkontrollørene opp og etter et par uker viser det seg at 18-åringen har testet positivt på amfetamin. Antidoping Norge og NIF mener da at gutten skal utestenges fra all idrett i to år. All idrett betyr virkelig all idrett. Kamper og andre konkurranser, organisert trening, uorganisert trening på idrettsanlegg, en del helsestudioer, muligheten til å gjøre andre oppgaver for klubben (være materialforvalter, stå i kiosken, jobbe dugnad på det nye klubbhuset osv osv). Det er synd på mennesker som mennesker som tar slike avgjørelser, men det er betydelig mer synd på 18-åringen og resten av familien. Hvordan kan det være i tråd med idrettens verdier om felleskap, helse og ærlighet å kaste vedkommende ut av fotballmiljøet?

.

Hvordan går det med vår mann?

Som vi skrev innledningsvis er B-prøven nå analysert. Verken resultatet av den eller noe annet vil bli offentliggjort av Antidoping Norge før påtalenemda bestemmer seg for å henlegge saken eller anmelde den til NIF. VG skrev om saken og intervjuet Per Nygren for en drøy uke siden. Det eneste som er offentliggjort er altså resultatet av A-prøven, spillerens eneste mediauttalelse hvor han har forklart at han er like overrasket som alle andre og at han ikke har dopet seg bevisst og VGs intervju med Per Nygren i forrige uke. Men ved legge sammen to pluss to er det vel mulig å lese litt mer ut av de uttalelsene som har kommet til nå.

For det første antar vi at B-prøven også er positiv, i motsatt fall ville dopingsaken allerede vært henlagt. For det andre antar vi at spilleren anser seg selv som enten uskyldig eller skyldig på en måte som gir lavest mulige straffeutmåling. Både spillerens uttalelser og det at saken trekker ut i tid tyder på dette. Vi skal være forsiktige med å synse, men ut i fra ovennevnte føler vi oss ganske sikre på at spilleren ikke har testet positivt på et prestasjonsfremmende stoff. Videre leser vi i VG at spilleren har kontrakt med Strømmen ut sesongen 2011.

.

Da er det, slik vi forstår det, litt forenklet fremstilt tre mulige utfall av saken:

1: Saken blir henlagt eller spilleren blir frikjent av domsutvalget eller appellutvalget. I så fall er dette en ikke-sak og spilleren er tilbake i stallen og gjenopptar treningen omgående.

2: Spilleren blir kjent skyldig men med minste grad av skyld. Vi forklarer ved å bruke ex-RBK spiller Sebastian Euguren som eksempel, han hadde fått i seg et ulovlig stoff ved å drikke te. Tannpasta, halstabletter og nesedråper er andre eksempler på dagligdagse produkter som kan resultere i en positiv dopingtest. Utestengelsen skal i så fall minimum halveres. Det finnes få eller ingen tilsvarende saker i Norge, men ut i fra liknende internasjonale saker er 4 eller 6 måneders utestengelse (minus tiden utøveren har vært suspendert) i så fall en sannsynlig straff. Men dette regnes som en dopingdom, bl.a med den konsekvens at klubben står fritt til å gi spilleren sparken.

3: Spilleren blir kjent skyldig av både domsutvalget og ev. deretter av appellutvalget. Spilleren dømmes i så fall høyst sannsynlig til to års utestengelse fra all idrett.

.

Greyhoundsweb føler virkelig med spilleren i denne triste saken. Vi håper han får best mulig hjelp av sine rådgivere og advokater og at saken ender med henleggelse eller frikjennelse. Vi gjentar samtidig Per Nygrens uttalelse til RB i dagene etter at saken ble kjent: «Det er viktig å huske på at det er et menneske det er snakk om«

Men dessverre gjør dopinglista fra WADA og NIFs reglement ved dopingsaker det nærmest umulig å fokusere på mennesket i en dopingsak i Norge. Det er fullstendig hårreisende at en håndballspiller som har tatt en ecstasytablett to dager før kamp skal straffes på nøyaktig samme måte som en syklist som bevisst og med et organisert medisinsk apparat rundt seg har brukt EPO i en årrekke.

.

Greyhoundsweb støtter vår mann 100% og håper av hele vårt hjerte at saken ender med henleggelse eller frikjennelse. Du har aldri sviktet oss – vi svikter aldri deg.

Greyhoundsweb støtter de mange utøverorganisasjonene som nå kjemper for å forandre idrettens dopingbestemmelser. Cannabis, GHB, ecstasy og liknende stoffer har ingen ting på dopinglista å gjøre. Samtidig er det ikke «greit» for verken idrettsutøvere eller andre å bruke slike stoffer, men det er et samfunnsproblem og ikke et tema for idrettens antidopingbevegelse.

Greyhoundsweb støtter WADA og Antidoping Norge i sin kamp mot bruk av ulovlige prestasjonsfremmende stoffer og metoder i idretten.