Artikkel av Greyhounds på www.strommen-if.no før kampene mot Ullern høsten 2006

Strømmen Idrettsforening har vel aldri hatt verken mange tilskuere eller supportere opp gjennom årene. Ikke har de få som har vært tilstede utmerket seg noe særlig heller – Tror du. Men der tar du faktisk feil. Fra syttitallet og fram til nedrykkene kom på løpende bånd tretti år senere har det skjedd både det ene og det andre. Nå for tiden våkner massene til live kun ved store anledninger, som for eksempel en aldri så liten opprykkskvalifisering…

Hovedseriefotball på Fedrelandet i Fetsund, ekstratog til Nerdrum Stasjon og tolv tusen på Strømmen Stadion mot Larvik Turn i 1957 var sist gang Strømmen var et publikumslag. Den neste epoken i norsk toppfotball på åtti og nittitallet med 1. divisjons- og eliteseriefotball sammenhengende i tretten år ga oss publikumsrekorder i fleng – dog med negativt fortegn. Tilskuersnittet på 1700 et eller annet i toppdivisjonen vil aldri bli slått, det vil heller ikke 202 betalende tilskuere i landets høyeste divisjon. Legg til 963 betalende på den avgjørende opprykkskampen i 1987 og 52 betalende mot Bærum i 2. divisjon i 1984 så får du to rekorder til som neppe vil bli slått noen gang.

Tilskuere er en ting, supportere en helt annen. På syttitallet var det de legendariske oppgjørene mot Brumunddal som vekket engasjementet i folk. Ti år senere var det ved sportslige høydepunkter det samme gjaldt, opprykkene til toppdivisjonen i 1985 og 1987 samt de første kampene i eliten det påfølgende året som samlet bra med stemningsskapende mennesker.

Etter hvert kom Strømmen Supporterclub sånn delvis på banen og litt senere dannet en gruppe ildsjeler Strømmen Greyhounds. Webmaster har bedt om noen ord fra denne epoken i Strømmensfotballen og vi tør ikke annet enn å adlyde. Grekere kan bli ubehagelige.

Men en episode fra noen år før dette må med i enhver fortelling om Strømlinger og fotball. Det var en regnfull dag i august og året var 1988. Lokaloppgjør i toppdivisjonen og Romerike sto stille. Vel, det var litt overdrevet, det kom ikke flere enn drøye tre tusen på Strømmen Stadion denne dagen. Hjemmelaget slet i bunnen og det selvutnevnte gulsvarte herrefolket fra den andre siden av elva skulle hente tre poeng til sin kamp om gullet. Engasjerte Strømlinger på tribuneplass ville det annerledes og noen var mer engasjerte enn andre. De selvgode motbydelige spillerne i svarte shortser ble møtt med ukvemsord fra start til slutt. Jan Åge Fjørtoft fikk passet påskrevet og det samme fikk i aller høyeste grad den i overkant tørste midtstopperen Bård Bjerkeland. Bård mislikte bemerkningene om sitt privatliv såpass mye at han etter kampslutt tok turen opp på tribunen for å fortelle sin mening til den mest toneangivende

Loffen og Bård diskuterer etter hjemmekampen mot LSK i 1988

Strømlingen med det noe snodige klengenavnet Loffen. Det ble peking, roping, et par spark og noen fine avisoppslag ut av den episoden.

Kampen? De gulsvarte ble såpass satt ut av atmosfæren at kun en feilaktig offsideannullering av et Pål Fredheim mål gjorde at de fikk med seg det ene poenget tilbake over brua. Målløst og siste gang vi tok poeng fra den klubben i en obligatorisk kamp.

Tribunestøtten for spillerne i rødt og grått de kommende årene var uregelmessig. Noen kamper samlet det seg femti Strømlinger som ga bra lyd fra seg og det ble satt pris på. Kanskje ikke udelt satt pris på. Det var ofte ”merkelige” påfunn i kjølevannet av denne gjengen. Av bortekamper var alltid Mjøndalen en klassiker og de kom også på besøk til oss med et bra antall. Fyll og fanteri var så sin sak men når det ble slåsskamp på Stadion var ikke alle like blide.

Bortekampene var høydepunktene for de som fulgte klubben på en litt utradisjonell måte i disse årene. Reisemål som nevnte Mjøndalen, Tønsberg og Drøbak ble etter hvert erstattet med Larvik, Horten, Fåberg og Sandefjord. Morsomme turer hvor både det sosiale og fotballkampen var i fokus, kanskje mest det førstnevnte. Som regel skjedde det ting også, slike ting som ikke er til å unngå når hundrevis av fotballtilhengere reiser på bortekamp. Tidlig seriefinale (2. div) mot Sandefjord der nede i 1993 bør nevnes. En gjerrig fyr skulle på død og liv spare femti kroner ved å snike seg inn på kampen. Det klarte han også, men litt uheldig kontakt mellom Storstadions piggtråder og mannens edlere deler resulterte i snarlig kvinnelig nærkontakt med de nevnte edlere delene. Sykepleiere er velkjente innslag i suspekte filmer men da har de sjelden munnbind og nål og tråd..? Noen tribunestoler tålte ikke vekten av de tilreisende fra Strømmen og det var heller ikke populært. Tapte gjorde vi også. Flere eksotiske reisemål ble besøkt, blant annet Sørumsand. Før i tiden hadde dem en tromme på tribunen der oppe, det har dem ikke nå. 

Bannlyst fanzine

Ved siden av å engasjere seg fra tribuneplass og organisering av borteturer var det også en annen aktivitet Strømmen Greyhounds brukte en del tid på. Fanziner, blader laget av supportere og for supportere var inn i norsk fotball på den tiden. Blant tilskuerne vel og merke. Den etter hvert så berømte Strømmen Fanzina Grå Stær så dagens lys i 1993 og kom med tre utgaver før den sovnet stille inn halvannet år senere. Stilen var provoserende og direkte samtidig som motstandere og andre skribentene hadde et horn i siden til fikk gjennomgå. På en humoristisk måte selvfølgelig. Men enkelte eier ikke humoristisk sans og den andre utgaven av blekka skulle vise seg å bli omstridt. Først kom det uttalte drapstrusler fra ex Tysklandsproffen Bård Bjerkeland som et resultat av at man valgte å skrive en notis eller to om mannen. Noen kommentarer bør man tåle når man melder forfall til Tippeligakamp med Lyn og heller spiller pubkamp for City Pub og Grill spør du meg, men den oppfatningen delte vist ikke alle. Da det hadde roet seg tok kona til Dennis Schiller turen over brua for å klage sin nød. Eller rettere sagt skjelle ut og senere politianmelde diverse lederskikkelser i Greyhounds. Damens oppførsel hadde sin bakgrunn i en aldri så liten notis om hennes kjønnslige vaner når mannen spilte bortekamper. Men etter å ha fått noen sedler stukket i lomma (lotteri ble arrangert…) var hun fornøyd igjen. Noen ville kanskje sagt at det bekreftet det meste, men… vi lar den ligge der. Enden på visa ble at NFF påla Strømmen IF å sørge for at fanzina aldri mer ble solgt på Strømmen Stadion og at gjenværende eksemplarer av ”skandalenummeret” måtte sensureres. Litt morsomt da daværende fotballformann Jon Nordbrekken tok turen utenfor Stadions gjerder for å kjøpe et eksemplar, han insisterte selvsagt på å få den usensurerte versjonen. 

Det ble ingen cupbombe i 2005

Etter hvert minsket miljøet og med nedrykket til 3. divisjon døde det hen. De siste årene har det kun vært ved de spesielle anledningene at Greyhounds har vært synlige på kampene. Forrige kvalifisering mot Brumunddal var en slik anledning. Det samme var fjorårets klassiske cupderby på Romerike. Loffen var i sitt ess da han over helsider i Romerikes Blad proklamerte at hatet fortsatt lever og fyrte opp stemninga i dagene før den store dagen. På kampdagen skulle mobilisering med flagg, bluss, bannere, øl og godt humør skulle hjelpe Strømmen IF inn i historiebøkene gjennom en cupbombe av dimensjoner. Dessverre fikk ikke de to tusen fremmøtte (høyeste tilskuerantall siden det omtalte Romeriksderbyet i 1988) oppleve akkurat det, men så langt unna var det ikke. Hvis treneren fra landet som har startet to verdenskriger hadde gjort som han sa og spart den dopingmistenkte dvergen hele kampen tror jeg 1-0 ledelsen hadde holdt seg kampen ut. Uansett en stor dag for alle Strømlinger og at tribunestøtte påvirker spillerne på banen var det i hvert fall ingen tvil om. 

Da er det duket for en ny stor anledning. To kvalifiseringskamper mot Ullern hvor vinneren rykker opp i det som nå har blitt en meget bra 2. divisjon. Gamle ringrever mobiliserer og samles på Baråtti før kampene. Enda eldre ringrever gjør forhåpentligvis det samme. Forhåpentligvis vil også mange yngre Strømlinger slutte seg til oss på disse to dagene. Sammen med junioravdelingen, husmødre og grinebitere skal vi sørge for skikkelig støtte fra tribuneplass i det som kommer til å bli det første steget på veien tilbake for Strømmen Idrettsforening – Romerikes Stolthet.

Anm før republisering: Det gikk jo riktig så bra på Ullern – på fire år er motstandere som Blaker, Kurland og Funnefoss/Vormsund byttet ut med Fredrikstad, Lyn og Bryne.

Spillerne etter kampen på Ullernbanen

Publikum feirer opprykket like før slutt