Tre poeng mot Follo sørget for kakefest på Strømmen Stadion. Dagens 2-1 seier satt langt inne men var mildt sagt velfortjent.

Med åtte spillere ute var vårt kjære hjemmelag ikke akkurat favoritter i dagens kamp mot Follo FK. Gjestene med Adeccoligaen som en soleklar målsetting sto til 1,40 i odds mens en hjemmeseier ga hele 3,40. Norsk Tipping har ikke fått med seg hjemmestatistikken vår?

Første omgang startet, fortsatte og ebbet ut med et solid Strømmen overtak. Vi noterte oss fem store sjanser før halvtimen var spilt. Når ingen av dem resulterte i nettkjenning kunne man høre mumlingen om at ”hvis man ikke utnytter et sånt overtak så vinner vi aldri” over hele stadion. Men det skulle det vise seg at vi gjorde.

Vi kan ta med dagens lagoppstilling:
Eirik Jansen – Babs Akinyemi, Erlend Krogsgård, Shkodran Rexhaj, Nasser El-Barkani – Thomas Melby, Sigurd Dalen, Andreas Castilla – Muoi van Nguyen (Thomas Kopperud i 1 min), André Flesvik (Willy Zamble i 5 min), Nahom Debesay (Petter Larsen i 9 min).

Andre omgang ble noe jevnere enn den første og det hadde ikke overrasket den nøytrale tilskuer (som det neppe var noen av…) om Follo hadde festet grepet om kampen. Men det var hjemmelaget som etter hvert tok kommandoen også etter hvilen. Etter et kvarter kommer Moui van Nguyen til en kjempesjanse som han setter stang ut. Minuttet etter leser samme mann flott en heading tilbake til egen keeper i Follo forsvaret og vips så er hjemmelaget i ledelsen. Nevnte Nguyen ble velfortjent kåret til banens beste spiller, imponerende arbeidskapasitet og stadig farlig med sin utagerende hurtighet. Sigurd Dalen (tror jeg..) hadde muligheten til å øke ledelsen på et skudd fra tjue fem minutter senere men en feit Follo forsvarer blokket. Kvarteret før slutt dukket et velkjent kakenavn opp innenfor vår sekstenmeter og utliknet til 1-1. ”Klarer vi å holde på det ene poenget” tenkte nok flere enn meg da Strømmen plutselig nok en gang tok grepet på banen. Willy Zamble ville ha alle tre og med sitt første (andre..?) spark på ballen sørget han for Strømmens andre scoring og tre velfortjente og ikke minst viktige poeng.

Det var en imponerende laginnsats de snaut to hundre tilskuerne var vitne til i dag. Med åtte mann ute var det ikke alle som var like skråsikre på seier som oss. Vi har på en sarkastisk måte nevnt tidligere at det hjelper lite med en bred stall uten noen som kan ta tak i en fotballkamp, men i dag fikk vi virkelig se nytten av en javn og god stall. Stopperne Krogsgård og Rexhaj som vel er henholdsvis fjerde og femtevalg spilte som om dem aldri skulle gjort annet og våre to fargerike backer var toneangivende både offensivt og defensivt. Midtbanen styrte kampen stort sett gjennom nitti minutter, imponerende av Melby, Dalen og han ex-Lillestrøm spilleren. Angrepsrekka (flott gammelt uttrykk) var best på kantene men grunnen til det var heller at kantene var gode enn at Flesvik var dårlig. Byttene kom sent men godt. Petter Larsen rev opp en del når han kom inn og var frampå innenfor sekstenmeteren ved to anledninger, dog et minus for å pådra seg et helt unødvendig frispark på overtid da vi hadde full kontroll. Willy var sikker nær ballen flere ganger enn den ene gangen jeg husker, men det holdt fint det.

Kravstort publikum forresten, det er faktisk som regel bedre å spille ballen bakover til en på laget ditt enn forover til en som ikke er på laget ditt. Apropos publikum. På RB kan vi lese at Andreas Strand feiret utlikningen sin foran Strømmen fansen som hadde gitt ham inn i 70 minutter. Er man med på kakebaking får man tåle steken er vår eneste kommentar til det. Og det gjorde han også, etter kampen klappet han først opp mot oss før han pliktoppfyllende takket egne skuffede tilreisende supportere.

Alt i alt en glimrende dag på Strømmen Stadion. Dagens trepoenger gir oss en delt åttendeplass på tabellen, åtte poeng opp til Mjøndalen på opprykksplass og tre poeng ned til Raufoss på øverste nedrykksplass. Det skal legges til at Raufoss har to kamper i hånd og at vi har alle de tre reservelagene fra Tippeligaen bak oss. Nå som snøen også har smeltet i Raufoss er det klart for et tett oppgjør med snev an bunnpreg over seg neste søndag. På tide med den første trepoengeren borte siden Blaker i september 2006?