Vi er ikke med denne gangen heller, men vi har da vært med tre ganger før.

Litt relevant tidsfordriv mens vi venter på Bryne hjemme: Referat og høydepunkter fra en av de mest dramatiske vm-kampene verden har sett.

Det er selvfølgelig ikke kampen mot Brasil i Marseille det er snakk om, derimot en kamp på samme bane seksti år tidligere.

Vi gjør oppmerksom på en noe rar kameraplassering og redigering i dette klippet:

Ikke helt heldig med den returen der, eller hva Tippen? Kampreferatet under er hentet fra Norges Fotballeksikon, bind I 1947.

Mot Italia i Marseille 5/6 1938. Italiensk seier 2-1 etter ekstraomganger  (0-1, 1-0, 0-1, (0-0.) 

N o r g e: Henry Johansen, Vif °(45) — Rolf Johannesen, Frstad (10) — Øivind Holmsen, Lyn (23) — Kristian Henriksen, Lyn (13) — Nils E r i k s e n, Odd (35) — Rolf Holmberg, Odd (18) — Odd Frantzen, Hardy (14) — Reidar Kvammen, Viking (30) — Knut Brynildsen, Fr.stad (2) — Magnar Isaksen, Lyn (12) — Arne Brustad, Lyn (20).

I t a l i a: Olivieri — Monzeglio — Rava — Serantoni — Andreolo — Locatelli — Pasinati — Meazza — Piola — Ferrari — Ferraris.

B a n e: Stade Municipal — 22.000 tilskuere.

D o.m m e r: A. Beranek, Tyskland.

Norges scorer: Arne Brustad (11).

Det var trykkende varme da kampen begynte, men fra sjøen kom behagelige luftninger. — Italia var stor favoritt før kampen og omkvedet i Marseille var følgende:  Det er synd på nordmennene som har reist så langt for å få så meget juling.

                Norge vant målvalget, som var av betydning, for Italia fikk mer av den lave solen mot seg i 2. omgang enn Norge hadde i 1. — Matchen begynte lite lystelig for Norge; allerede etter 4 min. scoret Italia. Henry Johansen reddet et skudd fra høyre ved å kaste seg, men klarte ikke å holde på ballen som drev ut mot Italias venstreside hvor ytre venstre og centerforward lynsnart var fremme samtidig med vår høyre back. Piola fikk skutt, men fotografi fra situasjonen etter viste at han ved anledningen hadde vært en del ureglementert mot Rolf Johannesen. Italia lå over de første 15 min. men så fant Norges lag melodien fra 1936 og overtok spillet og beholdt overtaket praktisk talt omgangen ut. Skuddene var dog som regel utenfor eller over. Norge hadde fire store scoringsjanser i denne omgangen.

I 2. omgang spillet Italias indre venstre nærmest halfback. Spillet var litt tammere og jevnere enn i 1, omgang. Italia hadde en god periode mellom 17 og 23 min. Tacklingene ble etter hvert hårdere og man så ikke det samme lekende, lette spillet. Italias venstre back fikk advarsel, hvoretter Frantzen sto for åpent mål, men skjøt utenfor. Situasjonene vekslet stadig mellom 24 og 34 min. Norges angrep hadde vært ensidig med for litet spill på Brustad. Nå overtok imidlertid Norge spillet, etter litt tversoverspill ble Italias forsvar overrumplet ved skiftninger og framlegg. Etter 38 min. utlignet Norge: Kristian Henriksen vant en nærkamp mot Piola, passet til Kvammen som ga videre til Brynildsen. Vår centerforward sendte ballen videre til Brustad som ved en praktfull finting fikk to italienere mot sin venstre side. Selv strøk han mot høyre inn i straffe- sparkfeltet og på hans susende skudd hadde Olivieri ingen sjanse. — Italia gikk hårdt på og Ferrari gikk igjen opp i forwardrekken. Men Norge beholdt overtaket og 4 min. før slutt la Kristian Henriksen fram en lang ball til Brustad, som hadde en motstander på seg. Brustad passet derfor til Brynildsen som Øyeblikkelig la fram igjen og dermed var Brustad fri. Før Italias keeper ventet det     skjøt Brustad og inn i nettet føk ballen. Tribunene drønnet av bifall, italienerne rev seg fortvilet i håret og de norske gratulerte gledestrålende hverandre. Men så kom den store kalde dusjen. Dommeren hadde stått uviss, men etter at den franske linjemann hadde vært borte hos ham, annullerte han scoringen. Pipingen blant publikum holdt seg i ca. 10 min.

                Italienernes blod var i kok. Verdensmesterskapet var i fare og spillerne gikk hårdt på. Rolf Johannesen fikk et spark i hodet og svimet av noen øyeblikk. Så lød fløyten og spillerne belaget seg på ekstraomganger.

Spillerne gikk ikke inn i pausen, men slang seg overende på gressmatten. Nils Eriksen vant på ny målvalget. Det begynte med at Olivieri måtte kaste seg for å redde Brynildsens skudd, men fortsatte med italiensk scoring etter 3 min. Målet var temmelig likt Italias første: Henry Johansen fistet et skudd fra høyre ut på banen og lynsnart oppfattet Piola situasjonen, løp til og dundret ballen over den liggende keeper. Våre spillere var trette og Frantzen og Brustad flyttet inn på hver sin indreplass. I 2. ekstraomgang var det meget tversoverspill. Italienerne halet tiden ut ved å somle ved utspill og innkast og det like varmblodige publikum pep påny. Våre spillere var helt utslitte og dertil skuffede over den annullerte scoring. Kondisjonen strakk heller ikke til gjennom de hårde ekstraomganger, som ble dominert av Italia. Dette er vel den beste landskamp Norge har spilt.

”Norge burde vunnet 4-1”, skrev ”Marseille Matin” som også berettet om at dommeren hadde måttet ha politieskorte fra banen.

”Petit Provencale” skrev: Det beste laget tapte, men de norske spillere laget en reklame for sitt land som aldri vil glemmes av de tilstedeværende franskmenn.    

Når man så får vite at Norge hadde 16 direkte skudd mot mål (derav 4 i stolpene) mot Italias 8(derav 1 stolpeskudd), forteller det atskillig.